Torsdag 28.07.11
I skyggen av asylet
| | 
Nils Johnsen har opplevd skyggesidene innen psykisk helsevern, og har brukt dette som utgangspunkt for sin nyeste roman. | | | |
Som tidligere helseplanlegger og pasientvenn har Nils Johnsen sett skyggesiden av det psykiske helsevernet. I romanen Asylets skygge skildrer han blant annet samhandlingen mellom psykiatere og legemiddelindustri. Er deler av systemet korrupt? Hvilke alvorlige konsekvenser får dette i så fall for pasientene?
Johnsens roman strekker seg i tid fra andre verdenskrig, og fram til årtusenskiftet. Hovedpersonen kommer under barnevernets omsorg, og mørke opplevelser her fører til at han får en psykisk knekk i ung voksen alder. Dermed får det psykiske helsevernet ”kloa i ham”. Johnsen understreker at det er mange bra sider og nyanser i det psykiske helsevernet. Men samhandlingen mellom noen psykiatere og legemiddelindustrien medvirker til at pasienter kommer inn i et livsvarig avhengighetsforhold til medisiner. Pillene kan avhjelpe i en akuttsituasjon. Men over tid bryter de mange pasienter ned − psykisk og fysisk. Skadeomfanget underrapporteres. Mens levealderen går opp generelt i samfunnet, går det i motsatt retning for psykiatriske pasienter. Fersk forskning viser at de ofte lever 10-30 år kortere enn gjennomsnittet. Det er et stort tankekors at omtrent halvparten av schizofrenipasientene i u-land blir helt friske, mens bare cirka en sjettedel i ”utviklede” land − som Norge – opplever det samme.
Fryktelige skjebner
- På sytti- og åtti-tallet arbeidet jeg opp mot det psykiske helsevernet. Der opplevde jeg blant annet harde faglige stridigheter. I tillegg kjenner jeg folk som har vært pasienter i systemet. Jeg har sett noen fryktelige skjebner som har gjort et sterkt inntrykk på meg. Men jeg har også sett at folk har klart å komme seg ut av sykdommen. Generelt er det to hovedforløp, selv om det også er nyanser: Det er de som ved egen hjelp har klart å slutte med medisinene og blitt friske. Mange av dem som fortsetter med medisiner, har det gått til dels svært dårlig med, sier Johnsen. Han legger til at han personlig kjenner folk som har vært under behandling, og som på eget initiativ har kuttet ut medisinene og blitt helt friske. En rekke forskningsrapporter dokumenter at alvorlig syke psykiatripasienter som langtidsmedisineres, har en dårligere prognose enn dem som får adekvat alternativ behandling.
- For noen år siden hadde jeg en venn som fikk høre at han hadde en alvorlig sinnslidelse. Jeg snakket med psykiateren hans. Han sa at min venn måtte regne med å ta medisiner resten av livet. Hvis ikke han gjorde det, ville det gå galt. I en akutt fase brukte min venn medisinene, men etter noen måneder valgte han selv å slutte. I dag er han helt frisk og i en krevende stilling. Jeg kjenner til flere slike historier, uttaler Johnsen. Han kan røpe at også hovedpersonen i Asylets skygge kommer til et punkt der han tar ansvar for sitt eget liv, og klarer å komme seg ut av medisinenes invalidiserende grep.
Korrupsjon?
- Hvilken rolle har du selv hatt i psykiatrien?
- Jeg har vært det som ofte blir kalt en helsebyråkrat, med ansvar for alt fra ledelse til budsjett til langtidsplanlegging. Jeg har jobbet tett opp mot fagfolkene, og endt midt oppi faglige debatter i flere utvalgsarbeider, sier Johnsen. Debattene handlet blant annet om hvor bra – eller ikke bra – langtidsbehandling med medisiner er.
- Du insinuerer at det er korrupsjonsliknende tilstander. Hvordan arter de seg?
- Det går for eksempel på at legemiddelindustrien betaler for mye av forskningen. Det er også uformelle belønningsordninger for dem som skriver ut mye medisiner. Dette er for så vidt ikke noe nytt, og har vært diskutert før. Men jeg har gjort omfattende research. Lite tyder på at status er bedre i dag enn før. Det er trolig forhold her som ikke tåler dagens lys, uttaler forfatteren.
Ydmykhet og selvkritikk
Johnsen understreker at det er mange dyktige og samvittighetsfulle medarbeidere i psykiatrien. Og det er mange nyanser i dette bildet, herunder systemkritiske leger.
- Jeg tror at historien i denne romanen vil gripe og engasjere leseren. Og jeg håper at jeg har fått frem noe av kompleksiteten og nyansene, uttaler Johnsen til slutt.
- De har en svært krevende samfunnsoppgave. Men ydmykhet, selvkritikk og gjennomgripende systemforbedringer må til for å komme ut av den blindgaten som deler av systemet befinner seg i, avslutter Johnsen.
Tekst: Trond Anfinnsen
Foto: Christin Eide
« TILBAKE ! | | | Annonser | | | |
|
| VELKOMMEN TIL BOKSTAVER.NO | | | | 
Litteraturavisen BOKSTAVER.NO tilbyr bransjerelaterte nyheter, godt bokstoff og anmeldelser. Daglige oppdateringer. Har du et tips, kan du sende en e-post til post(a)bokstaver.no.
| |
| SKRIV DIN EGEN BOKANMELDELSE PÅ BOKSTAVER.NO | | | | Nå kan du skrive din egen bokanmeldelse i litteraturavisen BOKSTAVER.no. Bidrag som benyttes er med i trekningen av ti Flax-lodd. Forutsetningen for å bli med i trekningen, er at du oppgir full adresse ved registrering av bokanmeldelsen.
 SKRIV ANMELDELSEN | |
| ANNONSER | | | |
|
)
