Nina Ossavy debuterer som lyriker med diktsamlingen Synkehull. Etter et langt liv i teatret, som skuespiller, regissør og dramatiker, har hun funnet tilbake til poesiens kortform – en sjanger hun har dyrket i det stille siden ungdommen.
Nina Ossavy har skrevet poesi og kortere tekster siden hun var ganske ung. Hun vokste opp i et miljø der poesien og novellene stod sterkt, med forfattere som Raymond Carver og Charles Bukowski som store inspirasjonskilder.
– Flere av mine venner ble postbud som våre favorittforfattere Carver og Bukowski, sikkert med det håp å skrive like godt, forteller Ossavy. – Jeg ble ikke postbud, men skuespiller og regissør, og forsvant inn i et liv i teatret.
Men det å skrive kortere tekster har likevel vært en form for meditasjon gjennom hele livet. De siste årene har hun skrevet mer og mer, og er akkurat ferdig med to år på Norsk Barnebokinstitutts forfatterlinje. Hun har jobbet mye med teater for barn og unge, og nå skriver hun på krim for barn mens hun turnerer andre forestillinger hun har skrevet.
Synkehullet
Synkehull undersøker brudd og årsaker til brudd, en meditasjon over kjærlighet og tap. Tittelen tar utgangspunkt i et geologisk fenomen som bilde på et liv som rakner.
– Som mye av det jeg har laget som scenekunstner, er utgangspunktet eget liv, men jeg har forsøkt å overskride det private gjennom språket og forhåpentligvis skrevet noe som kan gi gjenklang hos andre, sier Ossavy.
For henne er poesien en budbringer mellom menneskers indre, som ekornet Ratatosk i verdenstreet Yggdrasil som fyker opp og ned stammen med beskjeder fra underverden til oververden.
– Gjennom poesien kan vi fortelle hverandre hemmeligheter på en mer eller mindre kryptisk måte. Det å skrive og lese er en måte å snakke intimt sammen på, uten å stå ansikt til ansikt, forklarer hun.
Å skrive «essensielt»
Ossavy forteller at det hun liker ved poesien er utfordringen i det å skrive essensielt – å lete etter essens og finne bilder.
– Synkehull er knapp, men rik i bilder og innhold og med et språk jeg håper oppleves som noe eget. I Synkehull bruker jeg mye bilder og ulike dyr. I tillegg til en «han» og en «hun» møter vi dyr som papegøye, hest og bjørn.
Bokanmelder Rose-Marie Christiansen har beskrevet boka slik: «Språket er rent, hvert bilde er funksjonelt, og rytmen driver teksten videre uten store bokstaver eller tegnsetting. Det er ikke nødvendig med mer. Det som står igjen, er det nakne. Dette er en diktsamling som treffer et sted mellom resonans og gjenkjennelse. Man leser den raskt, men det tar tid å legge den fra seg.»
Nye prosjekter
Nina Ossavy skriver alltid, men poesi tar lang tid for henne. Hun har et pågående diktprosjekt på gang, som hviler litt mens hun skriver på den nevnte krimboka for barn. I tillegg skriver hun på en scenetekst for teater, kalt «Håpet».
Nina Ossavy har to barn og bor i Porsgrunn. Hun er skuespiller, regissør og dramatiker. Hennes forestillinger har blitt vist på en rekke teatre i Norge, og hun har bidratt med tekster i flere antologier. Synkehull er Ossavys første diktsamling.
For mer informasjon om boka:
https://www.lyrikkforlaget.no/en/shop/synkehull-2582
David Espeland