Kvinnekraft, kvinnekamp, morskap og migrasjon. I Metamorfose samler Avin Rostami trådene fra sitt eget liv og hele generasjoners erfaringer: fra moren som bar sin generasjons byrder i stillhet, til kurdiske kvinner som har gitt livet for frihet.
For Avin Rostami (f. 1987) har de siste årene vært preget av en indre forvandling. Søken etter en autentisk stemme – som kvinne, mor, leder og poet – har satt spor, og nå har den blitt til en diktbok.
– Poesien min stammer fra mitt indre liv og driv, forteller hun. – Metamorfose tok naturlig form i en pågående forvandlingsfase. I biologien handler metamorfose om når en organisme forvandler seg, som når larven blir til sommerfugl. I poesi og filosofi handler det mer om en indre, sjelelig forvandling.
Dette er Rostamis tredje bokutgivelse. Hun debuterte i 2022 med diktsamlingen Indre kompass og fulgte opp med Aldri hjemme i 2024. Til daglig jobber hun med barn og ungdom i spesialisthelsetjenesten, men skrivingen har alltid vært den store lidenskapen.
Rostami ble født og oppvokst på flukt. Som kurdisk kvoteflyktning kom hun til Norge med familien i desember 1999, bare 13 år gammel. Erfaringen med å finne fotfeste mellom to kulturer er en tråd som løper gjennom både livet og forfatterskapet hennes.
– Jeg har søkt å finne min autentiske stemme og styrke, både som kvinne og som poet, sier hun. – Forvandlingen handler også om å finne balanse mellom flere sider i meg selv: mor og karrierekvinne, kvinne med minoritetsbakgrunn i en kollektivistisk kultur – og samtidig kvinne i et mer individualistisk majoritetssamfunn.
Selv om boka springer ut av det personlige, tar den også et tydelig standpunkt. Rostami skriver seg inn i en lang tradisjon av kvinner som har gått foran.
– Kvinnene som har stått opp for likestilling og kjempet for frihet, er inspirasjonskildene mine, sier hun. – Hvordan de har stått opp for seg selv og banet vei for oss andre, skal ikke tas for gitt. Kvinner som min mor, som har båret sin generasjons styrke gjennom omsorg og støtte og samtidig bekjempet sine egne traumer. Kurdiske kvinner som har viet livene sine til frihetskampen og mistet livet i den.
Hun legger til:
– Jeg føler det er min plikt å fortelle om dem og historiene deres gjennom poesien. Dermed blir diktsamlingen også litt politisk, nærmest ufrivillig.
Boka samler kvinners styrker og strev, kvinnekamp i både individuelt og globalt perspektiv, mødres kjærlighet og frigjøringskamper. Perspektivet er forankret i en migrert minoritets erfaringsverden, noe som gir samlingen en egen tone i norsk samtidslyrikk.
Målgruppa er bred, understreker forfatteren:
– Alt fra unge jenter til godt voksne kvinner. Men også menn som trenger å se kvinner fra andre perspektiver, og organisasjoner og utdanningsinstitusjoner med interesse for temaet.
Utenfor skrivebordet beskriver Rostami seg selv som utadvendt og eventyrlysten, en som har flere prosjekter på gang samtidig, men som også trenger å trekke seg tilbake og studere livet utenfra.
– Jeg elsker å reise, å sitte på flyplasser og togstasjoner og observere mennesker som går forbi, forteller hun. – Noen av disse menneskene ser vi jo bare i det ene øyeblikket. Jeg tenker ofte på hva vi er en del av i hverandres liv, i det gitte krysspunktet.
I en hektisk hverdag som leder, mor og kreativ stemme fungerer treningen som hennes redning. «En viktig fysisk og psykisk investering», som hun selv sier.
For Rostami stopper ikke forvandlingen med Metamorfose. Hun arbeider allerede med sitt første engelskspråklige manus, som etter planen skal være tilgjengelig i løpet av 2026.
– Det blir en annen sjanger, røper hun. – Temaer som eksil, søken etter hjemland og fremmedhetsfølelse hos oss med fluktbakgrunn, stå mer sentralt.
Men først får leserne møte Metamorfose, en diktsamling om forvandling, frigjøring og fellesskapet mellom kvinner.
David Espeland