Privat
Etter et langt yrkesliv innen helse- og omsorgssektoren har Grethe Ellinor Skara (f. 1959) gitt ut sin første diktsamling. «Kaste kongle» er en varm, sår og humoristisk bok om det å bli pensjonist og om alt det nye som følger med den livsfasen, enten man er klar for det eller ikke.
Etter et langt yrkesliv innen helse- og omsorgssektoren har Grethe Ellinor Skara (f. 1959) gitt ut sin første diktsamling. «Kaste kongle» er en varm, sår og humoristisk bok om det å bli pensjonist og om alt det nye som følger med den livsfasen, enten man er klar for det eller ikke.
Tittelen på boka har en helt konkret opprinnelse. Skara forteller at ideen til diktsamlingen oppsto i møte med noen barn som ville kaste kongler på «den gamle dama».
– Jeg hadde ikke sett på meg selv som gammel, og det var sjokkerende å bli omtalt som det. I mitt hode var «gammel» en betegnelse på de som var langt eldre enn meg selv, forteller Skara.
Opplevelsen satte i gang en skriveprosess som endte med å bli åpningsdiktet i boken, «Kaste kongle», og selve utgangspunktet for hele diktsamlingen.
Fra sjokk til refleksjon
Boken tar for seg det å bli pensjonist, det å merke alderen på kroppen, og det å plutselig havne i «de eldres rekker». Overgangen til denne nye livsfasen oppleves både ny og skremmende, noe Skara har forsøkt å fange i diktene sine.
– Boka tar opp det å være pensjonist, det å bli eldre og livets slutt. Jeg hadde mange tanker rundt dette, og resultatet ble en diktsamling som beskriver de såre, fine og humoristiske tankene rundt livets høst, sier forfatteren.
Hun håper at andre i pensjonsalder skal kjenne seg igjen i tekstene.
– Jeg håper at andre i pensjonsalder kan kjenne seg igjen i diktene, og at de inviterer til refleksjon.
Diktene bygger både på Skaras egne erfaringer og på observasjoner av mennesker rundt henne.
– Diktene er skrevet med utgangspunkt i egne tanker og følelser på vei inn i alderdommen, men også med utgangspunkt i andre mennesker, og mine tanker om hvordan jeg tror de opplever det å bli eldre, forklarer hun.
Ros fra teaterinstruktør
Boken har allerede fått oppmerksomhet fra teaterinstruktør Eduard Myska, som beskriver samlingen på følgende vis: den minner om en karusell som ikke bare går rundt og rundt, men også skifter i høyden, og han trekker frem at den oppleves troverdig og vakker.
Skara selv mener boken skiller seg ut i den norske utgivelsesfloraen.
– Jeg tror kanskje den er ganske alene om det å beskrive pensjonistliv, alderdom og livets slutt med hele sitt følelsesspekter, sier hun.
Et særpreg ved «Kaste kongle» er at diktene er illustrert med Skaras egne tegninger. Dette henger sammen med hennes bakgrunn. Hun er utdannet hjelpepleier, barnevernspedagog og kunstterapeut, og har dermed brukt både det skriftlige og det visuelle språket for å formidle tankene om livets høst.
Liv mellom Oslo, Ski og Tvedestrand
Skara er født og oppvokst i Oslo, men har tilbrakt mange år i Ski og Tvedestrand kommune før hun vendte tilbake til hovedstaden, der hun bor i dag.
– Jeg har to barn og fire flotte barnebarn som jeg er veldig glad i, og stolt av, sier hun.
Selv om hun nå er pensjonist, har hun ikke lagt yrkeslivet helt bak seg. Hun jobber fortsatt noe som vikar ved en psykiatrisk avdeling på Lovisenberg sykehus. Dette blir en videreføring av et langt yrkesliv innen helse og omsorg, først som hjelpepleier, barnevernspedagog og senere som kunstterapeut.
Sammen med barna har hun også en hytte ved Lyseren i Spydeberg, et sted hun tilbringer mye tid.
– Her steller jeg i hagen, går turer i skogen og skriver. Jeg liker også å plukke bær og sopp, forteller hun.
Nytt prosjekt for barn
Selv om «Kaste kongle» markerer debuten som poet, er ikke skrivelysten over med det. Skara er allerede i gang med et nytt bokprosjekt, denne gangen rettet mot en helt annen målgruppe.
– Nå er jeg i gang med å skrive en diktbok for barn, håper at jeg skal få det til! Jeg kjenner meg ferdig med å skrive pensjonistdikt, sier hun.
«Kaste kongle» utkommer på Lyrikkforlaget.
Marie B. Gulbrandsen