Baltikum i våre hjerter

Hva skal vi si om Baltikum? Kanskje noen fakta fra Wikipedia først: «Baltikum (muligens av baltisk baltai (baltere) «de hvite»), er en fellesbetegnelse for landene Estland, Latvia og Litauen, ved den østlige del av Østersjøen (Det baltiske havet). Historisk regnes ofte også Øst-Preussen med.

Esterne lengst i nord taler estisk, som er et finsk-ugrisk språk. Latvierne og litauerne, som er det sørligste baltiske folket, taler de baltiske språkene latvisk og litauisk. Latvisk og litauisk er omtrent like innbyrdes forståelige som norsk og tysk. Etter Sovjetunionens fall bor det fortsatt mange etniske russere i Baltikum, som hovedsakelig snakker russisk.

Tidligere i historien var dette området sentralt for all handel i østlige del av Europa, og regionen er i dag på full fart tilbake til Europa. Estland, Latvia og Litauen har alle høyere økonomisk vekst enn samtlige av de andre landene i EU.»

Disse tre landene har Hege Boman Grundekjøn satt seg ned og skrevet bok om. Den er allerede kommet i 2. opplag når dette skrives, og boken «Norge Baltikum – et revitalisert naboskap», må karakteriseres som en suksess. Boken er gitt ut av Gaveca Forlag i Arendal, og selvfølgelig er den trykket i Litauen.

Grundekjøn tar et spennende litterært grep i denne boken, og forteller historien om de norsk-baltiske relasjoner. Dette gjør at vi kan følge med, og være med i historien fra vår egen hverdag. Hun har gjort det veldig personlig, og skriver i «jeg»-form. Det gir en spesiell nærhet til det som fortelles.

Det er mange historier å fortelle om norsk-baltiske relasjoner. Hege boman Grundekjøn gir til beste noen av dem. I en av disse er, og det overrasker egentlig ikke, ingen ringere enn Jens Christian Hauge innblandet i en av dem. Det handler om advokater og advokatbistand i den historien jeg sikter til, og samtidig forteller den kanskje noe om det viktigste av alt: Demokratiseringsarbeid, uansett hvor det er i verden, bør i vesentlig grad handle om å bygge opp rettsvesenet – fra advokater til dommere. Det sikrer nemlig den enkelte borger rettssikkerhet; noe av fundamentet i hele tilværelsen.

Hege Boman Grundekjøn har vært aktiv i forhold til Baltikum i mange år. Hun har på ulike måter engasjert seg i arbeidet for frihet og menneskerettigheter, og Baltikum har vist å sette pris på hennes innsats ved å dekorere henne høyt. For Grundekjøn må det være en ekstra oppmuntring i et arbeid som ikke kaster så mye av seg økonomisk, men som går fra hjerte til hjerte og skaper en forståelse «børs og katedral» ikke kan gi.

Hun begynner sin bok historisk, og trekker linjene i flere retning for å vise at det nytter. Å drive frihet- og menneskerettighetsarbeid på denne måten krever krefter og tid, overskudd og entusiasme, og i boken flommer nesten Grundekjøns penn over av glede over å få «stå i dette». Ved hjelp av mange personlige historier gir hun til beste sine opplevelser i Estland, Litauen og Latvia. Det er godt lesestoff for den som vil utvide sin horisont om noe de fleste av oss ikke vet så mye om. Grundekjøns bok blir på den måten et slags oppslagsverk.

Boken handler om kultur, om steder og hendelser og mye mer, men først og fremst om mennesker. I møtet med mennesker har Grundekjøn sin styrke – om hun kan det viktigste av alle triks i så måte når man skal oppnå noe: Å lytte mer enn man snakker, å være reseptiv og lydhør og la andre slippe til med hva de har på hjertet. Å vise sunn og ekte interesse, har alltid vært en vinner. Så også på Baltikum.

Om forfatteren, Hege Boman Grundekjøn, skal det kort fortelles at hun er født i Stjørdal, oppvokst i Drammen, utdannet jurist. Hun vant i sin tid en stilkonkurranse hvor hun skrev om Sovjetunionen og vant samtidig et engasjement i sitt eget hjerte. I dag er hun blant Norges fremst Baltikum-kjennere, og foruten de nevnte æresbevisninger, har hun også mottatt Den europeiske solidaritetsmedaljen som hun fikk overlevert av Polens parlamentspresident.

Hege Boman Grundekjøn bor i Kristiansand, men hennes hjerte hører like mye hjemme i Tallin, Riga og Kaunas, som på Bragernes Torg i Drammen og Kvadraturen i Kristiansand. Eller i Oslo.

Et godt hjerte går aldri av moten hvor det enn er i verden.

 

 

Jørn-Kr. Jørgensen