Jan Kidøy kommer opprinnelig fra Gulen i Sogn og Fjordane, men har slått rot på Jæren med en lang og allsidig karriere å vise til. Samspillet mellom natur og mennesker har alltid opptatt ham, i oppvekst, utdanning og arbeid – men hva med skrivingen?
– Jeg har alltid vært glad i å skrive, og har kanskje et naturlig talent for å ordlegge meg, forteller Kidøy. – Opp gjennom årene har det blitt mangt et debattinnlegg i lokalaviser, jeg har vært redaktør for skoleavis og har hatt utallige oppdrag som skribent av festsanger til forskjellige jubileer innen storfamilien. Men derfra til å skrive dikt med dypere mening er et langt steg, og jeg føler vel at det er først nå i godt voksen alder at jeg er moden for dette.
Budskapet er også i bildene
– Boken «Eg vil ikkje» tar opp mange forskjellige tema, og er både et tilbakeblikk og et sideblikk på livet, menneskene og naturen. Inspirasjonen til de fleste diktene kommer fra observasjoner jeg har gjort på vandringer i skog og mark, og tatt bilder. Fotografiene i boka er ikke nødvendigvis de mest storslåtte jeg har tatt, men de har et budskap som knytter dem til en tanke eller et dikt. Mitt ønske er at leseren ser etter budskapet ikke bare i det skriftlige, men også i det visuelle, og på denne måten skaper sitt eget indre uttrykk.
– «Eg vil ikkje» en en annerledes diktsamling ved at utvalgte fotografier går hånd i hånd med det skriftlige budskapet. Den tar opp mange dagligdagse tema som er lette å kjenne seg igjen i, samtidig som leseren sitter igjen med en visuell opplevelse. Språket er enkelt og lettlest, mens mange av diktene har en dypere undertone som en må grunne litt på for å fatte eller gjenkjenne.
Hvorfor nynorsk?
– Jeg har vært veldig bevisst på å skrive diktene på nynorsk, da jeg mener dette språket er som skapt for lyrikk. Det er så mange ord og vendinger som klinger bedre, og selve flyten i språket overgår bokmålsformen. Dessuten synes jeg det er mer «ekte» norsk og har en sterkere tilknytning til norsk kultur og natur. Det at jeg til vanlig skriver på bokmål er med og fremhever kontrasten mellom målformene.
– Diktsamlingen hadde neppe blitt til på det nåværende tidspunkt om det ikke var for oppmuntringen jeg fikk fra mine følgere på sosiale medier. Flere av diktene ble først lagt ut på en lukket Facebook-gruppe, og responsen var så entydig positiv at jeg mannet meg opp til å forsøke å gi dem ut i bokform.
– Hvis jeg kan skape litt glede, gi litt trøst, åpne for nye tanker, dele litt av nedturer og oppturer i livet, så vil jeg føle at bokprosjektet mitt er vellykket. Jeg håper naturligvis å nå ut til så mange som mulig, og at første opplag bare er begynnelsen.
Svein Kåre Gunnarson