Den vidunderlige organisasjonen som heter Frelsesarmeen hadde i en gang en sosialsjef som het Othilie Tonning og var fra Lindøya utenfor Stavanger. Hun ble til slutt oberst og var leder av armeens sosialarbeid i Norge fra 1898 til 1933.
…vær et forbilde for de troende i ord og livsførsel, i kjærlighet, tro og renhet.
1. Timoteus 4,12
I sin tid var hun en av vårt lands mest fremtredende kvinneskikkelser, og i arbeidet med frelsesarmeens historie må jeg si at nettopp Othilie Tonning er en av de frelsesoffiserer som trer klarest frem hva gjelder meninger, holdninger, standpunkter og sosialt arbeid.
Othilie Tonning var skaperen av julegrana i Karl Johansgate (som siden ble etablert som en tradisjon i mange byer i Norge), hun tok initiativet til julegrytene i vårt land, hun etablerte aldershjem, barnehjem og krisesentra og hun ledet slumsøstrenes arbeid blant de fattige over hele landet.
Det er slumsøstrene jeg vil frem til med å fortelle dette. I sin tid var det ingen som gjorde et så kjærlighetsinspirert arbeid som dem. Ofte med livet som innsats gikk de inn i skurene og hyttene langs Akerselva i Oslo hvor tyfus og andre sykdommer var fremtredende. Og noen av slumsøstrene ble smittet og døde. Deres arbeid var deres livs innsats – i ”ord og livsførsel, i kjærlighet, tro og renhet”.
Det er vanskelig å finne noen andre yrkesgrupper i vårt land som har arbeidet så iherdig ut fra nestekjærlighetstanken som slumsøstrene. Jeg vil si det så sterkt som at arbeidet til Frelsesarmeens slumsøstre savner sidestykke i norsk sosialhistorie.
I boken om den norske kvinnebevegelsens historie (1973) fortelles det om stortingsmann Egede-Nissen som i Lagtinget deltok i en debatt om for og mot kvinnelige prester (1912) og spurte om ”ikke en kvinne som Othilie Tonning (…) hadde gjort mer for fattige og lidende mennesker enn hundre mannlige prester i statskirken og mon om ikke hun ved sin forkynnelse hadde virket til mer velsignelse enn mange menn?”
Slumsøstrene under Othilie Tonnings ledelse var grepet av Kristus-skikkelsen, av kjærlighetsbudet. De viste det vi kan kalle for ”guddommelig kvinnegnist” og som sådan kan de også stå som et eksempel for mange den dag i dag.
Å utøve Jesu Kristi hjertelag blir aldri umoderne og det er aldri på salg. Det skapes i den enkeltes hjerte og det er troen virksom i gjerninger.
Jørn-Kr. Jørgensen