Faktafyk-utgivelsene_fulltegnet
30 000 ungdomsskoleelever får sakprosamagasinet Faktafyk i 2017. Det kunne vært 100 000 flere.
- Knappe 40 minutter etter at vi la ut påmeldingsskjemaet til Faktafyk, ble aksjonen fulltegnet. Vi opplever en enorm interesse for magasinet og skulle gjerne gitt tilbudet til alle som ønsker det. Men opplaget er bare på 30 000 og vi må dessverre erkjenne at mange lærere og elever nå er skuffet, sier redaktør Hilde Slåtto i Foreningen !les.
Faktafyk inneholder nyskrevne artikler, intervjuer og bokutdrag. De tre første utgavene hadde et opplag på 125 000. Bidrag fra Norsk faglitterære forfatter- og oversetterforening (NFF) og Fritt Ord gjør det mulig å lansere et nytt nummer i 2017, men i et enda mindre opplag enn tidligere. Foreningen !les etterlyser nå mer vilje til å satse på sakprosa for ungdom fra myndighetenes side.
- Vi er takknemlige for at NFF og Fritt Ord tar ansvar og sørger for at vi kan tilby sakprosa til ungdom. Samtidig er det på tide at myndighetene kommer sterkere på banen og viser at sakprosa for ungdom er et område de ønsker å satse på. Det er underlig at Kunnskapsdepartementet velger å kutte støtten til et nasjonalt prosjekt i skolen som så tydelig faller innenfor kunnskapsministerens visjon om kunnskapsløft og dannelses, sier Slåtto.
- Faktafyk er et tverrfaglig prosjekt som det er et stort behov for. Sakprosa for voksne er i rivende utvikling, mens sakprosaen for ungdom står på stedet hvil. Faktafyk fyller en viktig rolle og det er leit at vi stadig vekk må kutte i sakprosasatsingen vår, legger hun til.
Tilbakemeldingene fra skole-Norge på Faktafyk, er svært positive. Norsklærer og bibliotekar ved Mjølkeråsen skole i Åsane i Bergen, Hanne Moszkowicz, mener magasinet har vært viktig i arbeidet med sakprosa blant elevene.
- Elevene har størst utfordringer i sakprosasjangeren når de skal skrive selv. Det skyldes for lite tilgang på denne type tekster og teksteksempler av god kvalitet. Faktafyk ivaretar dette og er unik i så henseende, sier Moszkowicz og påpeker at magasinet har blitt benyttet på ulike måter i skolen:
- Jeg har brukt artikler fra magasinet i forberedelsesheftet til heldagsprøver i norsk, og samfunnsfaglærere brukte en artikkel om de norske jødene fra forrige utgivelse. Artiklene fungerer også som utgangspunkt for studieteknikk og leseforståelsesoppgaver. Elevene har også fått lese fritt og har sagt at de synes det er mye interessant å lese.
Skoleelev Isaac Alexander Borud ved Ranvik ungdomsskole i Sandefjord er blant dem som mener Faktafyk tydelig har dekket et behov blant ungdom.
- Det er bra at det blir laget et magasin for unge, så vi kan engasjere oss litt vi også. Faktafyk passer for alle som har lyst til å lese om sport, kultur, historie, intervjuer, bokanmeldelser, næring og masse annet. Det er veldig bra at Faktafyk har et så stort mangfold på temaer, for da er det alltid noe som fanger leserens interesse, sier han.
Anna Hovhannisyan