Psykisk "uhelse" blant unge ble diskutert på Bokmessen i Gøteborg.
På årets bokmesse i Göteborg var den økende psykiske uhelsen blant barn og unge et tema. Eksperter fra ulike fagfelt var samlet for å diskutere hvordan samfunnet, og spesielt skolene, kan bidra til å snu denne urovekkende trenden.
Panelet, som ble ledet av Nathaly Mejia fra Bris (Barnens Rätt i Samhället), inkluderte Alexandra Blomberg fra ILT Education, Cem Celepli Atci fra Allbry, Magnus Jägerskog fra Bris, og Monica Erestam Starck, gymnasielærer ved Rytmus.
- Den psykiske uhelsen fortsetter å øke blant barn og unge. Vi må forstå hvordan barna har det i dag, sammenhengen mellom læring og trivsel, og hvilket ansvar skolen har for å forebygge psykiske helseproblemer, innledet Mejia diskusjonen.
Magnus Jägerskog fra Bris påpekte at selv om det finnes mange tilbud hvor barn kan søke hjelp, som elevhelsetjenesten, barneklinikker og ungdomshelsestasjoner, er det fortsatt mange som ikke oppsøker hjelp.
- Barn tilbringer en stor del av livene sine på skolen, utenom hjemmet og fritiden. Å kunne få enkel samtalestøtte og tilgang til hjelp generelt i skolen, eller samarbeid med andre aktører i skolemiljøet, tror jeg er helt avgjørende, sa Jägerskog.
Alexandra Blomberg fra ILT Education understreket viktigheten av å se på hele skolekonteksten når man jobber med elevenes psykiske helse.
- Internasjonalt har man vært ganske flinke til å jobbe på denne måten. Man snakker om implisitte og eksplisitte metoder. En eksplisitt metode kan være å sette psykisk helse på timeplanen. Implisitte metoder handler om å jobbe i hele skolekonteksten, forklarte Blomberg.
Hun ga eksempler på hvordan skoleledelsen kan se på hvordan man kan jobbe med kantinen for å skape ro og trivsel under måltidene, eller hvordan lærere kan integrere arbeid med verdigrunnlag og ressurser i sin undervisning.
- Denne helheten er superviktig, men den er heller ikke lett. Den krever et langsiktig og systematisk arbeid. Men i dag finnes det forskning på hvordan man kan jobbe med dette, og det synes jeg er betryggende, la hun til.
Cem Celepli Atci fra Allbry tok opp spørsmålet om ressurser og nasjonale retningslinjer.
- Vi trenger å fylle elevhelsetjenesten med innhold er. Det er hele skolens ansvar. Vi har et felles mål: Våre elever skal ha det bra, vi skal oppnå gode skoleresultater. Uansett hvem som jobber i skolen, så skal det være et felles mål, sa Atci.
Han påpekte også utfordringen med å rekruttere kvalifisert personell i mindre byer og distrikter.
- Sannheten er at mange som studerer i de mindre byene hvor det er vanskelig å rekruttere, vil flytte til de større byene. Da får vi mangel et annet sted. Hvordan skal vi løse dette? Digitale løsninger kan være til hjelp, foreslo Atci.
Monica Erestam Starck, gymnasielærer ved Rytmus, understreket viktigheten av at alle voksne rundt barna tar ansvar.
- Vi er nøye med at det finnes viktige voksne rundt barn. Uansett om de er lærere, pedagoger, psykologer eller idrettsledere. Man må alltid se barna, sa Starck.
Panelet var enige om at barnets beste være i fokus, i tråd med Barnekonvensjonen som er lovfestet i Sverige. De understreket behovet for bedre samarbeid mellom ulike sektorer og profesjoner for å skape en helhetlig tilnærming til barns psykiske helse.
- Det holder ikke lenger å sitte ned i ulike konstellasjoner og diskutere hvem som har ansvaret. Alle må ta et skritt fram og se. Vi må gjøre det ytterste innenfor vårt ansvarsområde. Og hvis man gjør det fra ulike sektorer, så vil man samlet sett komme mye, mye lenger, konkluderte en av paneldeltakerne.
Avslutningsvis ble det understreket at arbeidet med å forbedre barns og unges psykiske helse krever langsiktig og systematisk innsats. Panelet oppfordret til økt statlig styring for å sikre en mer likeverdig skole og dermed bidra til å redusere de psykiske helseutfordringene blant unge. De oppfordret også til å tenke nytt når det gjelder rekruttering av fagpersonell og bruk av digitale løsninger for å sikre at alle barn, uansett hvor de bor, får tilgang til nødvendig hjelp og støtte.
Trond Nilsen