– For mye informasjon, men lite kunnskap og enda mindre visdom

Elif Shafak er Tyrkias mes leste kvinnelige forfatter. Hun er bekymret over litteraturens og lesingens fremtid og peker på hvor viktig lesing er for å fremme demokratisk forståelse i en verden preget av splittelse. – Litteraturens kraft ligger i dens evne til å minne oss om hvem vi er, og hva vi kan være sammen, sier Shafak.

 

Shafak doserte over denne problemstilling på Bokmessen i Frankfurt, som ble åpnet i går. Med et lidenskapelig engasjement reflekterte Shafak over litteraturens betydning i en tid preget av polarisering, miljøødeleggelser og sosiale ulikheter. Hun utfordret tilhørerne til å tenke over hvordan vi i dagens digitale samfunn forholder oss til informasjon, kunnskap og visdom, og hun understreket litteraturens evne til å fremme empati og menneskelig verdighet i en verden der folk ofte føler seg desillusjonert og avstumpet.

 

Litteraturens plass i en splittet verden

Shafak innledet sitt foredrag med å påpeke hvor utfordrende det er å være forfatter i dagens verden, som er splittet av politikk og lidelser.

– Det er en merkelig tid å leve i, sa hun, og beskrev hvordan globale problemer som krig, miljøødeleggelser og sosial urettferdighet dominerer hverdagen vår. Hun stilte spørsmålet mange forfattere kan kjenne seg igjen i:

– Hva kan vi egentlig håpe å oppnå med historier og fantasi når destruktivitet og splittelse taler høyere og dristigere enn noen gang?

Shafak trakk linjer tilbake til en tid da optimismen var større, da Berlinmuren hadde falt og den kalde krigen var over. I årene etter Sovjetunionens fall var det en forventning om at verden skulle bevege seg mot demokrati og frihet. Men hun påpekte at historien sjelden beveger seg i en rett linje.

– Som historiefortellere ser vi på tid som syklisk. Den beveger seg ikke bare fremover; den kan også gå bakover, forklarte hun.

 

Fra informasjon til visdom

En stor del av Shafaks foredrag fokuserte på overfloden av informasjon i dagens digitale tidsalder. Hun mener at vi lever i en tid med «for mye informasjon, men lite kunnskap og enda mindre visdom». Informasjon sprer seg raskere enn noensinne, men hun mener vi har mistet evnen til å fordype oss, til å absorbere og virkelig føle på innholdet.

– Vi ruller gjennom nyhetsstrømmen på sosiale medier mer av vane enn av nysgjerrighet, og vi har glemt hvordan vi sier 'jeg vet ikke'.

Shafak understreket viktigheten av å ta et skritt tilbake og gi rom for refleksjon. Hun mener vi trenger å verdsette kulturelle arenaer som Bokmessen i Frankfurt, hvor mennesker kan samles for å utveksle ideer og fortellinger.

– For sann kunnskap, ikke bare informasjon, trenger vi å bremse ned, sa hun, og la til at vi også trenger å utvikle emosjonell intelligens for å oppnå visdom. – For visdom trenger vi litteratur. Vi trenger å inkludere hjertet i våre samtaler.

 

Litteratur som brobygger og gjenforteller av stillhet

Som en sterk tilhenger av miljø- og likestillingsarbeid, beskrev Shafak hvordan litteratur kan bidra til å bygge broer mellom tilsynelatende adskilte problemer. Hun nevnte hvordan vannmangel i Midtøsten påvirker kvinner, og hvordan litteratur kan hjelpe til med å synliggjøre forbindelsen mellom miljøutfordringer og kjønnsbasert urettferdighet.

– Hvis vi bryr oss om vannmangel, må vi bry oss om kjønnsulikhet. Og hvis vi bryr oss om kjønnsulikhet, må vi bry oss om raseulikhet, sa hun.

Shafak, som selv har en mastergrad i kvinne- og kjønnsstudier, pekte på hvordan litteratur også kan tjene som en form for kulturell arkeologi, en metode for å avdekke og gjenfortelle de historiene som har blitt fortrengt eller oversett.

I Tyrkia, fortalte hun, er mye av den historien som læres på skolen «hans historie» – historien om menn med makt. Hun oppfordret forfattere til å utforske historien til de glemte, de som levde i samfunnets periferi. Hun nevnte eksempler fra den osmanske historien, og stilte spørsmål om livet til den vanlige kvinnen, den kurdiske bonden, den armenske sølvsmeden, den jødiske mølleren og andre minoriteter i imperiet, og påpekte hvordan disse historiene ofte blir forbigått i stillhet.

 

Historiefortelling som håp og motstand

For Shafak er litteratur både et håp og en form for motstand i vår tid med hyperinformasjon, umiddelbar tilfredsstillelse og klimakrise. Hun beskrev litteraturen som et verktøy for å minne oss om vår felles menneskelighet. Shafak fremhevet betydningen av litteratur som en motkraft til apati.

– Den eneste følelsen som virkelig skremmer meg, er mangel på følelser – apati, sa hun, og advarte om at verden vil bli enda mer ødelagt dersom vi alle blir likegyldige.

Hun refererte til den tyske filosofen Hannah Arendt og advarte mot farene ved likegyldighet, særlig i møte med urettferdighet og lidelse.

– Litteratur er motgiften til nummenhet, forklarte hun, og la til at selv om forfattere ikke kan stanse kriger, kan de holde flammen av fred, sameksistens og verdighet i live.

– Litteratur minner oss om hva vi er i stand til. Ikke bare destruksjon og splittelse, men også skjønnhet, solidaritet, søsterskap og kjærlighet.

 

Å skrive underveis i en turbulent tid

Shafak avsluttet foredraget med å reflektere over hvordan dagens forfattere ikke bare kan skrive som en retrospektiv analyse, men også mens hendelser utspiller seg. Hun refererte til Nobelprisvinneren Doris Lessing som beskrev litteratur som noe som skjer etter hendelsene, som analyse etter en hendelse. Men i dag, påpekte Shafak, må forfattere også kunne skrive mens verden er i stadig endring.

– Vi har alle følelsesmessige utfordringer i dag. Det er en tid for angst, frustrasjon og sinne, sa hun, og understreket at slike følelser kan være en kilde til kreativ energi.

For Elif Shafak er det viktig at litteraturen ikke bare belyser de vanskelige spørsmålene, men også gir oss verktøy til å forestille oss en bedr fremtid.

– Litteraturen kan ikke stoppe kriger, men den kan hjelpe oss til å huske hva som står på spill, og den kan oppfordre oss til å bry oss, konkluderte hun.

Tom Gaudland