Jens Evensen (mannen som gjorde Norge større) - Berit Ruud Retzer - Gyldendal 2017
Endelig er det kommet en biografi som «veier» litt; en biografi om tidligere havrettsminister og dommer i Haag, Jens Evensen. Historien har latt vente på seg, men nå foreligger Evensens liv mellom to permer skrevet av Berit Ruud Retzer og utgitt på Gyldendal.
Det er mye å lære av å lese denne biografien; både menneskelig og politisk. Å få innblikk i Jens Evensens liv – for de som husker han – er en reise tilbake til Grønlandsleiret 23 hvor han vokste opp som sønn av en pølsemaker som ble til en av Oslos største butikkeiere. Hvem husker ikke butikkene til «Jens Evensen» som alltid hadde det beste utvalget, og en særlig delikat kjøttdisk?
Men «vår» Jens Evensen gikk ikke i farens fotspor. Jens studerte juss i inn- og utland, deltok i illegalt arbeid under 2. verdenskrig, var aktiv i rettsoppgjøret som etterforsker, sammen med en del andre jurister, av alt det Vidkun Quisling hadde tusket til seg. Han ble senere ansatt i Utenriksdepartementet hvor han ble ekspedisjonssjef, handelsminister og endelig havrettsminister med hele verden som operasjonsområde og med Norges fremtid som fremst tanke.
Det var Evensen som tenkte tankene om Oljefondet, om Norges fremtid og dannet bakteppet for at Norge i det er ett av verdens rikeste land – om ikke det rikeste. Evensen tenkte og banet vei, forhandlet og diskuterte, dag og natt, i «alle» land og fant forståelse og hadde suksess med sitt arbeid. Det viser Norge i dag – 2017.
Men så slo bomben ned. Lørdag 21. januar 1984 var Jerns Evensen i hovedstaden i Tanzania. Han lå og slappet av på en sofa, da telefonen ringte. Det er en NRK-reporter som spurte Evensen han hadde noen kommentar til at Arne Treholt var pågrepet for spionasje til fordel for Sovjetunionen. - Evensen trodde ikke sine egne ører. Treholt hadde vært Evensens medarbeider i årevis, ikke bare i forbindelse med havretten, men også i svært mange andre saker – f.eks. arbeidet mot juntaen i Hellas. Nå var Treholt pågrepet som landsforræder.
Det er ikke godt å vite hva som gikk gjennom Evensens hode de første minuttene etter dette. Sjokk er et mildt uttrykk. Fornektelse er et annet. Apati et tredje. Men Evensen kom seg på flyet hjem til Norge og fikk oversikt over situasjonen. Treholt satt i 9. etasje i Politihuset i Oslo. Dit kom og gikk aldri Evensen. De to parhestene så hverandre første gang etter arrestasjonen da Evensen vitnet i rettssaken mot Treholt lenge etter. Ellers var der ingen kontakt eller forbindelse. De to som hadde vært så nær hverandre, var plutselig fjernere en øst er fra vest, og nord fra syd. Mellom dem reiste det seg en isfront som aldri smeltet. Det må ha vært vondt for dem begge – uansett hva som var grunnen.
Etter at Evensen hadde gått av som havrettsminister, ble han dommer ved den internasjonale domstolen i Haag, og stod i denne stillingen til han var 77 år. Da flyttet han hjem til Norge – til Vollen i Asker hvor han bodde sammen med sin kone.
Arvestrid og kamp ble det neste Jens Evensen måtte fronte, og gjennom sykdom og sikkert en masse fortvilelse, døde han 15. februar 2004, 86 år gammel. Punktum var satt for en av Norges mest betydningsfulle menn etter krigen.
Boken om hans liv, som har fått tittelen «Mannen som gjorde Norge større» er et meget verdifullt stykke norgeshistorie som ikke bør gå den samfunnsinteresserte leser forbi. Her er det stoff i massevis til glede og kunnskapsøkning.
Godt å lese en skikkelig biografi!
Jørn-Kr. Jørgensen