Elsa Kvamme
Tilbake til Buchenwald
Med boken «Tilbake til Buchenwald» har Elsa Kvamme – forfatter og filmskaper – lagt et skikkelig stykke krigshistorie på bordet. Boken handler om da norske studenter skulle skoleres til en ny, nasjonalsosialistisk elite. Det gikk dårlig.
Bakgrunnen var denne: Natten til 28. november 1943 brant det i Universitetet i Oslos aula. I norske kretser ble det antatt at brannen var en nazistisk provokasjon. Tyskerne brukte den som et påskudd for å arrestere norske studenter 30. november samme år. Brannvesenet kom fort til stede – og skaden var minimal.
Likevel ble 644 studenter arrestert og sendt til Tyskland for å bli en ny nazi-elite. Halvparten av karene ble sendt til en SS-leir i Alsace vest for Strasbourg, men ca. den andre halvparten endte opp i Buchenwald på Ettersberg i Tyskland, noen få kilometer fra Weimar.
Det foreligger mange øyenvitneskildringer fra norske studenter som har skrevet bøker om sitt opphold i Buchenwald. En av de beste bøkene foreligger fra Michael Sars som i en levende og interessant bok har skildret livet blant fangene. Else Kvammes bok har en litt annen innfallsvinkel.
Hun følger sin far – Elling Kvamme – på ferden og lar oss møte personer og opplevelser etter hvert som de dukker opp underveis. Det er blitt en levende og intens skildring ca. 80 år etter at den annen verdenskrig er over. Det er mye som tyder på at vi har en lang vei å gå før vi blir ferdig med krigen i Norge; så dype spor og merkbare hakk satt den.
Men her er det et annet moment som kanskje er litt underkjent: Å fortelle om opplevelser i en konsentrasjonsleir er ikke som å fortelle om en hvilken som helst hyttetur. I konsentrasjonsleirene handlet det om nød, død, sult, slag, spark, slag og fornedrelse. Å være vitne til og oppleve dette var for mange en så stor påkjenning at deres historie aldri ble fortalt. Det ble ikke tid, rom og plass... og mange fikk aldri fortalt det de skulle...
Derfor er det fint at Elsa Kvamme har skrevet sin fars historie fra Buchenwald. Den er gjennomskjærende og tung, men heller ikke uten lyspunkter. For mitt i all galskapen oppstod det et vennskap mellom studentene, og selv om dette også ble satt på prøve, var det noe å lære av det. Å sitte i en nazistisk fangeleir må nødvendigvis også ha vært en læreprosess – som du fleste kunne ha vært foruten. Et menneskeliv hadde en meget lav pris.
Forfatteren har skrevet store deler av boken mens hun oppholdt seg i Berlin. Det gir selvfølgelig en ekstra koloritt til innholdet – selv om det er mange år siden de norske studentene tro sine ungdomssko i Nazi-Tyskland. Det er noe med situasjonen, atmosfæren, språket, nyhetene...hendelsene. De rykker noen ruter nærmere.
Elsa Kvamme tar leserne virkelig med tilbake til Buchenwald.
Jørn-Kr. Jørgensen