Platon-Sokrates forsvarstale

08.07.2024
Platon-Sokrates forsvarstale
Einar Duenger Bøhm
Platon - Sokrates' forsvarstale

I juni sendte Cappelen Akademisk Forlag ut en ny utgave av «Sokrates forsvarstale» med et forklarende og oppklarende etterord av Einar Duenger Bøhn. En praktfull bok. Talen finnes i ulike publikasjoner og er utgitt mange ganger, og nå foreligger altså en ny utgave.

Når Sokrates forsvarstale finnes, er det fordi Sokrates elev, Platon, skrev, formet den og sikret den – og fikk den bevart for ettertiden. Talen ble holdt i år 399 f.Kr.; året Sokrates tømte giftbegeret i Aten. Hans forsvarstale gir mange svar og mange tanker.

Mange av Sokrates idealer er like gangbare i dag som for 2500 år siden. Jeg er ikke alene om å tenke dette. Sokrates' ideer har nemlig formet mye av det vestlige tankesettet – og noe av grunnlaget for dette ble lagt i hans forsvarstale.

Sokrates tid var mellom år 469-399 f.Kr. og er kjent for sine samtaler med mektige og vise menn i sin samtid. Resultatet var at de som gikk for å være kloke ikke var så kloke likevel. Dette ble ikke alltid like godt mottatt, og Sokrates opposisjon mot det tradisjonelle gjorde at han til slutt ble dømt til døden. Han ble altså dømt for å være kritisk – kritisk mot datidens establishment; makthaverne og andre han gjerne ville ha til å tenke – reflektere. Det har flere fordeler og det er gratis og gjør ikke vondt.

For Sokrates var ikke hensikten å latterliggjøre noen, men å få folk til å forstå at man ofte vet mye mindre enn man tror. Det er rett og slett ved å anerkjenne at man er uvitende at man kan få ekte visdom. Det er dette som ligger til grunn for det kjente sitatet: «Det eneste jeg vet er at jeg ikke vet noen ting». Dette skriver seg fra Oraklet i Delfi som fikk spørsmålet: «Hvem er verdens klokeste mann?» Oraklet svarte: «Sokrates!» Da Sokrates fikk vite dette, svarte han: «Det eneste jeg vet er at jeg ikke vet noen ting».

For Sokrates var det å reflektere, stille gode spørsmål og granske egne meninger, en meget viktig del av det å leve et godt liv. «Et uutforsket liv er ikke verdt å leve», mente Sokrates. Det er kanskje å generalisere, men å tenke gir nye tanker – og muligheter.

Den Sokratiske metode handler om å sette spørsmålstegn om det du og jeg tenker er sant. Når vi leser om Sokrates, snakker han gjerne med folk som er veldig sikre på at de har sannheten.

–Ved å stille kritiske spørsmål, kommer det frem at det de tar for gitt bygger på selvmotsigelser eller dårlig begrunnede premisser, skriver psykolog Jan-Fredrik Braseth i en artikkel om Sokrates.

På denne måten hjelper Sokrates sine samtalepartnere til å nyansere og reflektere over egne påstander. Det må legges til at dette kan oppleves som krenkende for Sokrates' samtalepartnere. Sokrates blir av mange oppfattet som irriterende.

For dem som er veldig sikre i sin sak, kan det å innrømme at de tar feil oppleves som å tape ansikt. Veldig mange mennesker er redde for å vise at de tar feil.

Jørn-Kr. Jørgensen

Stikkord i denne artikkelen
Cappelen Damm Akademiske,

Nyheter

Dikt om sorgens ansikter

Dikt om sorgens ansikter

Den 3. januar var en helt vanlig dag. Helt ...

Bilder og dikt

Bilder og dikt

Helle Enger er aktuell med boka «Søster ...

PRESSEMELDING - LESERUNDERSØKELSEN 2024

PRESSEMELDING - LESERUNDERSØKELSEN 2024 ...

«Nazi-unge!», «homo-jævel!» …

«Nazi-unge!», «homo-jævel!» …

– Mange bøker er skrevet om homser og ...

Norsk haiku

Norsk haiku

Herner Sæverot er aktuell med boken ...

Anmeldelser

Platon-Sokrates forsvarstale

Platon-Sokrates forsvarstale

I juni sendte Cappelen Akademisk Forlag ut ...

Slag-Bjørn

Slag-Bjørn

Journalist Bjørn Gjellums kamp fra å ...

Viktig politihistorie om Møllergaten 19

Viktig politihistorie om Møllergaten 19

Den gamle hovedpolitistasjonen i Oslo, Møllergaten ...

Alltid søkende, alltid underveis ...

Alltid søkende, alltid underveis ...

Mantraet «alltid søkende, alltid underveis» ...

Når et politihjerte banker

Når et politihjerte banker

Det foreligger ikke for mye litteratur skrevet ...