Skogtroll og mennesker lever best atskilt fra hverandre

03.01.2014
Skogtroll og mennesker lever best atskilt fra hverandre
Tore Pedersen

Tror du at troll får øyne som tinntallerkener, at de kan bli høyere enn trær, og at de både er stygge og slemme, men heldigvis ikke særlig smarte? Skogstrollene slik vi møter dem i ”Trollsagaen” av Tore Pedersen (f. 1964), er ikke slik. De er like redde for oss som vi er for dem. Vi har mye til felles, men likevel er vi forskjellige. Hva vil skje dersom vi møtes?

- Jeg fikk ideen til fortellingen gjennom en diskusjon med barna mine. Vi var på kjøretur en sen kveld og diskuterte hva som egentlig er ekte norsk. Da diskusjonen kom inn på troll, ble alle plutselig svært våkne. Fantasifulle forslag kom på løpende bånd, og en lang kjøretur ble plutselig kort. Tankene rundt trollene ville ikke slippe taket, og jeg begynte å skrive dem ned. Noen få sider ble etter hvert til mange, og plutselig satt jeg med en hel bok, sier Pedersen.

Han betrakter trollene som ekte barn av naturen. Hele eksistensen deres er basert på omgivelsene rundt dem, og det gjensidige avhengighetsforholdet som skapes mellom troll og natur. Han misunte ofte trollene under skriveprosessen. Mange ganger skulle han gjerne byttet plass med dem. Livet i naturen er enklere, men kan også være nådeløst. Trollene finnes over alt, men de må holde seg i skjul for menneskene. Derfor bor de helst i fjerne og uberørte områder.

- Jeg synes det er skrevet for lite om de norske trollene som fortsatt er en sterk del av den norske folkesjelen. Det finnes mange glimrende eventyr om troll, men jeg har forsøkt å sette dem inn i en større kontekst slik at vi får en økt forståelse for hvem de egentlig er. Jeg har ingen intensjoner om å utfordre folkeeventyrene som er en helt annen sjanger enn min. Dessuten har jeg altfor stor respekt for dem til å ville prøve på noe slikt. Men store dumme vesener som vandrer rundt i fjellet, klarer jeg ikke å relatere meg til, fortsetter Pedersen.

Hans opprinnelige målgruppe var tenåringer. Han skrev for sine to yngste barn på 12 og 16 år. Men ektefelle og datter på 25 år viste seg å bli de ivrigste medhjelperne. Han tror derfor historien passer for leselystne i alle aldre. ”Trollsagaen” er ment som en overordnet tittel, og han har flere manus med undertitler liggende på lur dersom interessen blir stor nok.

- Mine troll er ganske like menneskene, men samtidig ulike. Trollene bruker naturen på en helt annen måte enn vi gjør, og de styrer en del av naturfenomenene. Jeg vet ikke helt hvorfor de ble akkurat slik de ble. Men jeg kunne ikke forholde meg til frastøtende uhyrer med to hoder. Som naturbarn har de et helt annet utgangspunkt enn oss: De er ukjente med materialismen. Mine to trollkarakterer, Sol og Bjarg, er ganske tolerante overfor mennesker, men det er ikke dem som er problemet. Menneskene legger naturen under seg og temmer den. Det ville vi også ha gjort med trollene. Gjennom historien har vi vist at vi har vanskelig for å la fremmede kulturer være i fred. Det er på dette nivået faren ligger: Trollenes eksistens er avhengig av at de holder seg i skjul. Det samme gjelder for nissene. De har helt andre verdier enn oss og vil ikke trives med å bli urbanisert, forklarer Pedersen som til daglig er kjøkkensjef på fergen ”Color Magic”.

Han har vært kokk i 25 år med til dels lange og stressende arbeidsdager. Han synes norsk vilt og norsk sjømat er herlige råvarer det er enkelt å lage utsøkt mat av. Men likevel misunner han trollenes kunnskap om naturens ressurser. Slik har menneskene også en gang vært; det finnes langt mer spiselig i naturen enn hva vi faktisk utnytter. Men denne kunnskapen har vi underveis ofret på rasjonaliseringens alter, hevder han.
- Naturen er for meg det beste stedet å hente meg inn etter travle perioder. Naturen gir ro i sjelen og forenkler livet til det mest umiddelbare. Jeg unner alle mennesker å føle nærhet og tilhørighet til den. En fjelltur er glimrende mentalterapi og gir rom for de lange tankene; de du ikke har tid til i hverdagen, forsikrer han.

Hans skriveerfaring har de siste årene begrenset seg til å sette opp forlokkende menyer. Men han var flink til å skrive stil på skolen. Det gjelder bare å hive seg frampå og prøve. Han er forsiktig optimist med hensyn til boksalget.

- Jeg håper ”Trollsagaen” vi skille seg ut fra mengden ved at den er annerledes. Jeg har forsøkt å skrive en spennende og ærlig fortelling uten for mye moralisme som tar oss med til en virkelighet litt på siden av vår egen hverdag. Jeg har hatt mye moro underveis i skrivingen og håper andre vil oppleve noe tilsvarende når de leser boken, avrunder Pedersen.

Han er en person med mange interesser: familien, hytteturer, jakt og det stadig tilbakevendende behovet for å nyte litt langsom tid en gang imellom. Han trives best når han har et eller annet prosjekt på gang. Det er nesten ingen grenser for hva vi kan få til bare vi prøver. Hans sterkeste oppfordring til andre er å gjøre drømmene til virkelighet slik han har gjort det med ”Trollsagaen”.

Christian W. Holst

Stikkord i denne artikkelen
Tore Pedersen,

Nyheter

PRESSEMELDING - LESERUNDERSØKELSEN 2024

PRESSEMELDING - LESERUNDERSØKELSEN 2024 ...

«Nazi-unge!», «homo-jævel!» …

«Nazi-unge!», «homo-jævel!» …

– Mange bøker er skrevet om homser og ...

Norsk haiku

Norsk haiku

Herner Sæverot er aktuell med boken ...

Et liv på flukt

Et liv på flukt

Avin Rostami skriver dikt om en barndom i ...

Dikt om krigens skyggesider

Dikt om krigens skyggesider

Bojan Celise Skaar debuterer med diktsamlingen ...

Anmeldelser

Viktig politihistorie om Møllergaten 19

Viktig politihistorie om Møllergaten 19

Den gamle hovedpolitistasjonen i Oslo, Møllergaten ...

Alltid søkende, alltid underveis ...

Alltid søkende, alltid underveis ...

Mantraet «alltid søkende, alltid underveis» ...

Når et politihjerte banker

Når et politihjerte banker

Det foreligger ikke for mye litteratur skrevet ...

Konkret og direkte om Irans moderne historie

Konkret og direkte om Irans moderne hist...

Den som vil vite mer om Iran og Irans moderne ...

Refleksjon og dybde

Refleksjon og dybde

På bordet foran meg ligger Ann Kristin ...