Lyrikkforlaget
Anne Guri Digranes
Anne Guri Digranes hadde latt pennen ligge i førti år, før hun plukket den fram igjen. Resultatet ble diktsamlingen «I sol», som utkommer på Lyrikkforlaget i vår.
– En sommer for et par år siden tok helt uventet et lite dikt form – det var førti år siden sist, da jeg som 18-åring skrev noen dikt. Tematikken var ikke så uvanlig - liv og død, forteller Digranes.
På dette tidspunktet hadde hun for lengst flyttet tilbake til Årum, like ved Sarpsborg – etter å ha bodd over 20 år i Oslo og på Voss.
– Langs elva og på Sundløkka, der arbeiderbrakkene lå, vandret jeg stadig. Jeg ble besatt av en slektsgrein jeg hadde visst lite om – husmennene og arbeiderne.
Dermed ble det dikt om husmannsplassene Grasto og Gripen, og skogen ved Skadalen. Og ikke minst elva - med landskapet, bordtomtene, tømmerlensa, Vesten. Her hadde de ukjente forfedrene hennes holdt til.
– Jeg ville bearbeide, intensivere og bevare inntrykkene mine, forklarer hun om skrivelysten.
– Det ligger en personlig utfordring i å finne ord og musikk så det «sitter» for meg. Sjangeren fikk bli som den ble. En del av diktene har lange, bølgende linjer – andre har knappe linjer. Noen dikt forteller en historie.
Ikkje bare lokale lesere
Folk som har et forhold til Sundløkka, Årum, Vesten, og deler av gamle Skjeberg vil finne stor glede i boka.
– En av bokas deler tar utgangspunkt i slektsrøtter og lokalhistorie. Liv, død, natur, minner, tid inngår i tematikken i hele boka. Tiden som går eller oppløses, er en rød tråd. Tittel for samlingen kunne også ha vært «I tid», påpeker Digranes. Men hun understreker at innholdet og tonen kan tiltale flere enn lokale lesere.
Stolte tradisjoner i lyrikken
Selv om Digranes er født og oppvokst i Østfold, skriver hun dikt på nynorsk.
– Først skrev jeg diktene på bokmål. Men jeg har alltid vært glad i nynorsk - hele morssida mi er fra Hardanger. Det er heller ikke til å stikke under stol at nynorsk har stolte tradisjoner i lyrikken. Jeg leser med stor glede Olav H. Hauge, Tarjei Vesaas og Jon Fosse - uten sammenlikning med disse! Da jeg oversatte mine egne dikt, opplevde jeg en frigjøring. Knuter ble løst opp. Nynorsk burde ikke skremme østfoldinger, som møter alle sine a (æ)-endelser.
Fenomenet tid
Folk bør lese «I sol» for å løfte blikket.
– Det handler om å oppdage de gamle lokasjonene som faktisk ligger der - bortgjemte, mishandlede eller kamuflerte blant moderne bygg, mellom motorvei og elv eller skog. Se helleristningene og verdensrommet gjennom et annet blikk. Lese om natur, liv og død slik et annet menneske formulerer det. Aller mest kjenne hvilket rart fenomen tid er. Stemningen kan beskrives som vemodig, ekstatisk, alvorlig, og helt til slutt er det litt humor, smiler forfatteren.
Mai Britt Hareide