Forlagshuset Vest
Bernt Charles Olsen-Hagen
Da en liten tropp østerrikske bergjegere syklet inn i Bodø 1. juni 1940, møtte de ingen motstand. De 4000 britiske soldatene som tidligere var utplassert i området, var sporløst forsvunnet. Nå forteller pensjonist og forfatter Bernt Charles Olsen-Hagen historien om krigens dramatiske uker i Salten.
Da bergjegerne under ledelse av major William ankom Bodø, skulle de markere slutten på noen av de mest turbulente ukene i byens historie – uker preget av bombing, evakuering og det som for mange føltes som alliert svik.
Bernt Charles Olsen-Hagen (73) har gravd seg ned i denne historien og forteller den nå i sin nye sakprosabok «Bodø krigsvåren 1940». For den produktive forfatteren er dette et prosjekt som ligger hans hjerte nær, både som historieinteressert og som innbygger i Bodø.
Fra Stavanger til Bodø
Olsen-Hagen er født i 1952 og vokste opp i Stavanger, nærmere bestemt i Hillevåg – en oppvekst han selv har skildret i boken «Fra Vannassen te Breiavatnet» fra 2020. Etter en karriere i Forsvaret og næringslivet, jobbet han i Luftfartsverket, senere Avinor, fra 1993 til han gikk av med pensjon i 2019. Siden da har skrivingen tatt stadig mer plass i hverdagen.
– Som pensjonist har jeg mye tid som jeg benytter til det jeg liker best. Å ferdes ute i naturen, både på fjellturer og langs fjæra. Hvis været ikke er for dårlig, tar jeg gjerne kajakken fram og tar en tur på havet, forteller han.
Men naturen må ofte vike for skrivebordet. Siden debuten med «Offshore Helicopters» i 2014 har bøkene kommet i en jevn strøm. Særlig oppmerksomhet fikk «Livredderne – Når minuttene teller» fra 2015, som ble stemt frem som årets flybok i 2016.
Krigens kaos i Bodø
I «Bodø krigsvåren 1940» tar Olsen-Hagen leseren med tilbake til april 1940, da krigen nådde den nordnorske byen. Fortellingen starter dramatisk, allerede 8. april, da britiske jagere la ut miner i Vestfjorden nord for Landegode. Men da de britiske skipene forlot området for å jakte på tyske slagskip, lå Vestfjorden åpen – helt inn til Narvik havn.
Det tyske lasteskipet Alster ankret opp utenfor moloen i Bodø 9. april. Norge var nå i krig med Tyskland, men myndighetene i Bodø foretok seg ingenting. Midt i kaoset og krigshandlingene var spørsmålet om nøytralitet fortsatt aktuelt. Kanskje håpet flere, muligens også politimester Freder, at Bodø skulle forbli nøytral for å unngå krigshandlingene.
Det som fulgte, var uker med intens militær aktivitet. Norske og allierte styrker holdt stand mot tyske bergjegere som rykket nordover fra Trøndelag med oppdrag om å unnsette general Dietl ved Narvik. Men ikke alt gikk etter planen. Det polske troppetransportskipet Chrobry ble bombet i brann, og det britiske skipet HMS Effingham gikk på grunn ved Blixvær.
Flyplassen som ble bygget på myra
En av historiens mest fascinerende episoder var byggingen av flyplassen i Bodø. Alle «spadeføre» menn i Bodø ble beordret til å delta, og etter hvert som myra ble planert, la man planker som rullebanedekke. I mangel på materiale brukte man til og med snøskjermer fra Vegvesenet. Den 26. mai landet tre britiske Gloster Gladiator-fly på den nye flyplassen.
Dagen etter, 27. mai, kom det massive tyske bombeangrep. Heldigvis var de fleste innbyggerne i Bodø allerede evakuert på dette tidspunktet. Radiopeilestasjonen, kaier og den nye flyplassen ble angrepet. Folk flyktet til Nordsia, Rønvika, Soløyvannet eller til kjente på landet. De to gjenværende flyvedyktige Gladiatorene kjempet en ujevn kamp mot overmakten.
Svikets logikk
Det som gjør Olsen-Hagens fremstilling særlig interessant, er hvordan han viser de større sammenhengene. Mangelen på koordinering mellom norske og britiske styrker var ikke tilfeldig, men resultat av en større alliert strategi. War Cabinet i London hadde 24. mai besluttet å avvikle engasjementet i Nord-Norge. Styrkene var nødvendige for å demme opp for tyskernes fremrykning i det sentrale Europa.
Journalist Stein Sneve roser boken: «Boka fanger på en svært god måte stemninga i Bodø og Salten i og rundt krigsutbruddet og fram til tyskerne inntok byen. Masse ukjent og spennende stoff for en historienerd.»
Produktiv forfatter
«Bodø krigsvåren 1940» er Olsen-Hagens åttendende bok på ti år. I 2022 kom «Jakten på tidevannet» om flo og fjære, året etter fulgte «Fra Botsen til Løvebakken» om det politiske Norge for hundre år siden med ytringsfrihet som sentralt begrep. I 2024 ga han ut både «Når tragedien rammer» om Stavanger «før i tiå» og biografien «Du ska få en dag i mårå» om sin avdøde mor, Elsa Olsen-Hagen.
Olsen-Hagen avslutter sin nye bok med et spørsmål som fortsatt er aktuelt: Kan vi stole på våre allierte? Hva hvis styrkene som er tiltenkt nordområdene prioriteres til andre steder?
Og forfatteren har ikke tenkt å legge bort pennen. Nå jobber han med et nytt prosjekt: «Våpensmeden på Vardøhus festning».
Mer om boken her: Commentum
Karen Iversen