.jpg)
Lyrikkforlaget
Anne Skottvåg
Da livet brått forandret seg for fem år siden, fant Anne Skottvåg nye måter å uttrykke seg på. Nå debuterer den tidligere tannlegen fra Holmestrand med diktsamlingen «Som om de hadde en hemmelighet» – en bok om å finne mening i det som ikke lenger virker meningsfylt.
Det var ikke slik Anne Skottvåg hadde sett for seg livet sitt. I 2021, som 40-åring, ble hun plutselig alvorlig syk. Etter 17 år som tannlege måtte hun legge yrket på hylla. Idrett og friluftsliv, som hadde vært sentrale deler av hverdagen hennes, ble over natten umulig. Den hyperaktive, samfunnsengasjerte kvinnen som elsket fjellturer, konserter og sosialt liv, måtte innrette seg etter et helt annet eksistensvilkår.
- Jeg sitter fortsatt overveldende mye i ro og må fylle livet hjemmefra, forteller Skottvåg. - Store fysiske begrensninger gjør at jeg nå lever mer i det indre og sjelelige enn i det ytre, sosiale og praktiske.
Men midt i denne påtvungne stillheten begynte noe nytt å vokse fram. Ord kom til henne, særlig etter stundene hun tilbrakte i naturen like ved hjemmet i skogkanten.
- Når jeg får litt ro over meg, så kommer det ord ganske automatisk. Behovet for å uttrykke meg blir presserende, sier hun.
En annen Anne melder seg
I kullboka fra tannlegeskolen svarte studentene på spørsmål om hva de ville gjort hvis de ikke ble tannleger. Anne Skottvågs svar den gang var «Kunstner og musiker eller astronaut». Nå, over to tiår senere, er det som om den kreative drømmen har funnet veien tilbake.
- På en måte har vel 'Anne 2.0' begynt å melde seg, reflekterer hun selv.
Ved siden av skrivingen har hun begynt å tegne og har gitt ut et digitalt album med sine pianofavoritter. Lett yoga, qi gong og reiki har blitt daglige redskaper for å håndtere kroppen som ikke lenger fungerer som før. Interesser for energimedisin, Jungs psykologi og esoterisk astrologi har fått rom til å utfolde seg.
Tekstene som presset seg fram
Skottvåg har alltid hatt et ønske om å uttrykke seg. Allerede som tenåring delte hun sine meninger i aviser. Men det var først etter at hun ble syk at skrivingen fikk en ny og presserende betydning.
- Jeg liker åpenbart å betrakte og å beskrive, sier hun. - Det henger nok sammen med min iver etter å forstå og sette i sammenheng, og av og til bare å undres over alt som eksisterer.
Tekstene i debutsamlingen er skrevet over de siste syv årene og spenner fra bearbeidede leserinnlegg til betraktninger og det hun selv omtaler som «noe som likner på dikt». De er dypt personlige, men samtidig universelle. Her møter leseren refleksjoner om naturen, om det å bli syk og begrenset, om å være ufør, og om bevisstgjøringsprosessen som følger med livet som ikke lenger lar seg leve som planlagt.
Mellom ord og taushet
«Som om de hadde en hemmelighet» er en bok om mennesker som bærer på det usagte. Med språklig presisjon beveger tekstene seg mellom dikt og prosa, mellom det konkrete og det eksistensielle. Her er barndommens stillhet, kroppens erfaring av sykdom og tap, og trangen til å forstå de nære – samtidig som vi aldri kan trenge helt inn til det innerste hos et annet menneske.
Forfatter og psykoterapeut Astri Hognestad roser diktsamlingen for dens «vemod og sorg, så mye realisme med nyanser, så mye livsvisdom i disse gripende beskrivelsene, uttrykt gjennom gode metaforer og overraskende vendinger.» Psykolog Toril Solheim beskriver boken som «så mye vakkert, sårt og klokt».
Å leve med det som er
For Anne Skottvåg handler skrivekunsten om mer enn estetikk. Det er en overlevelsesmekanisme, et verktøy for å navigere i et liv som har blitt fundamentalt annerledes.
- Jeg tror at livet fins i kreativiteten, sier hun. - For å hjelpe meg selv til bedre helse, må jeg gjøre det som gir indre ro, inspirasjon og glede.
Å måtte flytte grensene stadig nærmere er en krevende øvelse, både for henne selv og for dem rundt henne.
- Jeg er jo en helt annen person nå enn før, erkjenner hun. - Jeg ser lik ut, men folk må faktisk bli kjent med meg på nytt.
Men midt i utfordringene holder hun fast ved det som fortsatt er mulig.
- Det er avgjørende å fokusere på det som fortsatt er mulig, og å være takknemlig for det som er, sier Skottvåg. - Det kan faktisk alltid bli verre.
Det var venner og ektemannen som oppmuntret henne til å samle tekstene i bokform. At Lyrikkforlaget ville gi ut diktsamlingen, opplevde hun som både stas og inspirerende.
- Det har vært gøy og en lærerik prosess å se at greiene mine har blitt en bok ved hjelp av proffe folk, sier hun. - Det har inspirert meg og holdt meg gående denne mørke høsten.
Karen Iversen