– Se der, sa min hustru og nikket mot et skilt en dag vi kjørte ut av parkeringsplassen foran Coop i Kristinehamn. – Fyndboden! Der har jeg aldri vært før.
Vi kjørte de få meterne rundt, fant en ny parkeringsplass og gikk inn i en ”verden av mystikk”; stort og smått i alle slags fasonger og størrelser, det meste ordnet i flotte hyller så det lar seg gjøre å finne frem. Stiftemaskiner der, hullemaskiner der, fotoapparater, kikkerter og datautstyr. Alt systematisert av flittige fyndbods-medarbeidere. Møbler i 2. etasje. Klær. Et rom med nesten bare verktøy og et med bøker – mest romaner, og ellers bøker og glasstøy og porselen og annet spredt rundt i en god mix som kan gjøre et besøk til et fynd. Et ordtak fra Amerika slår meg mens jeg går mellom reolene: Det er sagt om storbyen New York at ”der finner man alt det man leter etter, ja til og med det man ikke leter etter.” Slik er det i en fyndbod. Stort og smått samlet til forundring, glede, anskuelse – og kanskje en god handel.
Min hustru og jeg har det med bøker. Intet var derfor mer naturlig enn at vi begynte å bla i de mange bokhyllene. Jeg fant fort en slags minibiografi om norgesvennen Ernst Rolf til kr. 10. Den ble innkjøpt på flekken. Jeg bladde videre – gjennom bøker om landbruk, landmåling, et godt utvalg av historiebøker m.m. Og en om originaler i Värmland.
Men hvor ble det av hustruen? Hun var borte, men i det fjerne så jeg henne på hodet i en bokkasse. Plutselig var hun ved min side. – Se her, sa hun og holdt fram Gunde Johanssons bok ”Finnmarkens spelman” (LTs förlag, Stockholm 1988) – biografien og historien om dikteren, poeten og visemakeren Dan Andersson fra Skattlösberg som ga Sverige noen av landets vakreste sangtekster – bl.a. den udødelige ”Omkring tiggarn från Luossa” (til tone av den sammen Gunde Johansson – han som skrev ”Törparvisan”; av Sven-Erik Magnusson i bandet Sven-Ingvars karakterisert som ”verdens første rockemelodi”).
Jo, trådene i verden knyttes sammen på en forunderlig måte om man bare er oppmerksom på dem. Gunde Johansson, som bodde store deler av sitt liv i Motjärnshyttan noen mil nord for Filipstad, var ekspert og tolker av Dan Anderssons diktning, og få i vår moderne tid kjente Dan så godt som Gunde. Han var da også leder av Dan Andersson Selskapet som har gitt ut flere av Dans bøker – bl.a. debutboken (1914) ”Kolarhistorier” og mange andre hvor han forteller om et liv i ”storm og stille” i prosatekster og i dikt. Etter at Gunde døde overtok hans venn og medarbeider gjennom mange år, kantor Bosse Landberg i Filipstad, mye av Dan Andersson-formidlingen.
Og her stod min hustru med boken. Hvilken dag, hvilken lykke! – Kjøp den, bød jeg, til tross for at jeg hadde fått et annet eksemplar bare noen måneder tidligere i fødselsdagspresang. Det ble innkjøpt gjennom linken www.antikvariat.net. Det eksemplaret hun nå holdt mellom sine hender var som nytt.
Jeg ivret. ”Kjøp det!” Hun gikk frem til kassen – ”kroner 20, takk!” Boken ble hennes og hun smilte til meg. Vi avsluttet og gikk ut i lørdagssolen en gryende vårdag.
Begge de nevnte bøker pluss noen til, fikk vi i en plastbærepose, og da vi kom inn i bilen tok jeg fram boken om Dan Andersson. Bladde opp på første forsatsside og leste blå kulepenn på hvit bokside: ”Vennlig hilsen från Gunde Johansson” – forfatteren selv hadde sendt oss en hilsen, et fynd, og vi kunne bare ta imot og glede oss over bøkenes enormt rike verden.
Og som hustruen uten å vite det gjorde sitt fynd, kan du og jeg gjøre våre fynd. De er der, men vi trenger ikke å lete etter dem. De kommer når de skal. Det er
det som er fynd!
Jørn-Kr. Jørgensen