Øystein Tveter – fra den grå eminense

Nå foreligger biografien om Øystein Tveter – en mann fra den grå eminense som i svært mange år har stått sentralt i ulike typer internasjonalt arbeid, men som ikke så ofte har stått frem i offentligheten. Nylig var han 80 år, og biografien om hans liv foreligger mellom to permer med tittelen «I kamp med kjemper». Mari Jonassen er biograf, og Portal Forlag AS i Kristiansand har stått for utgivelsen av den 321 sider tykke biografien.

Denne biografien begynner ved begynnelsen av Øystein Tveters liv i juli 1936 – og trekker linjen helt frem til juli 2016, da han rundet 80-årsdagen med avslutningskapitlet «Never ending story». Altså et liv fra A til Å – med fødsel, mor og far, søsken, ulike bosteder i Norge fordi faren var prest, forlovede, kone, barn – og et yrkesliv helt uten sidestykke.

Unge Øystein valgte jusen og han ble jurist med fordypning i kriminologi. Da han først skulle reise ut av Norge for å lære og se seg om, falt valget på Pakistan. Vi skriver 1965 på kalenderen, og da var Pakistan så langt unna norsk virkelighet, at de færreste her oppe under Polarsirkelen knapt hadde hørt om verken Pakistan eller andre folkerike land i Asia. Men Øystein reiste med svimlende 18 000 kroner i stipend (det tilsvarer i dag ca. 200 000 kroner), og eventyret var i gang.

Enskjønt eventyr og eventyr; det kan ikke ha vært et eventyr å ha så å si hele verden som operasjonsområde så å si hele sitt yrkesaktive liv, men at det har vært interessant og ikke minst lærerikt, kan det ikke herske noen tvil om.

Innimellom slagene så å si, har Øystein Tveter rukket å drive og være medskyldig i et internasjonalt senter knyttet til Det norske diakonhjem i Oslo, han har vært ansatt i Kirkens Nødhjelp, i NORAD – og blitt mer og mer engasjert i ulike typer menneskerettighetsspørsmål. Og det er kanskje her Øystein Tveter har sin styrke, og har sin virkelig livsoppgave?

Gjennom boken får vi følge Tveter i de jobber han har hatt i inn og utland. Boken er delt opp i årsbolker som gjør det lett å følge «mannen og verket», og det er spennende å lese om hva som førte til det og det. På sett og vis er det en kikk bak historien for oss uinnvidde som stort sett bare har hatt avisene og andre nyhetsmedia å forholde seg til. Øystein Tveter har stått midt oppe i det med begge beina. Men med engasjementet ble han også kontroversiell. Det er på en måte prisen.

Bakerst i boken er det trykket et personregister. Man kan bli imponert av mindre. Personene har mer eller mindre vært Øystein Tveters hverdag – blant dem ingen ringere enn Desmond Tutu og mange andre som har vært med på å forme verden på godt og vondt.

I et kapittel forteller Tveter at han i 2009 ble anmodet om å være med i et tribunal som skulle vurdere den nasjonale regjeringens overgrep mot tamilene i Sri Lanka. «Dommen over Sri Lanka» heter dette kapitlet (side 285).

Jeg tror – med hånden på hjertet – det er umulig å felle noen «dom» over Sri Lanka. Med egne øyne har jeg sett både regjeringens ødeleggelser og tamilenes terror. Å hevde at den ene var noe mer skyldig enn den andre i denne årelange konflikten og borgerkrigen, kan ikke være riktig. Personlig forsvarer jeg ingen av partene. Men tribunalet var – etter tre døgn – klare i sin «dom». Det er engasjerende lesestoff for den som interesserer seg for slikt.

Nå er Øystein Tveters liv plassert mellom to myke permer. Boka står der – til glede, inspirasjon og fortsatt innsats. It is a never ending story..

Jørn-Kr. Jørgensen