Gyldendal
Lyset i støvsøylen portretterer Håkon Bleken på en nærgående måte.
Tom Egil Hvervens "Lyset i støvsøylen" beskrives som "et nærgående portrett" av kunstneren Håkon Bleken. Til tider blir det litt for nærgående.
Gjennom en årrekke møtes Håkon Bleken og litteraturkritiker Tom Egil Hverven til samtaler, oftest i Blekens atelier i Trondheim. Fragmenter fra samtalene er nedfelt i boken "Lyset i støvsøylen", hvor en dønn ærlig Håkon Bleken portretteres på godt og ondt. Vi blir kjent med en Bleken som allerede fra ung alder vet at han ikke kommer til å gå den veien familien håper han skal gå. Bleken jobber seg målbevisst fram mot å bli den kunstneren vi kjenner i dag, og han bryr seg ikke om å bli populær i sin nærmeste krets: Bleken skildrer sin egen familie på en lite flatterende måte. En særdeles usjarmerende side av en genial kunstner. Men kanskje det er det som kreves for å bli genial?
Historien om Håkon Bleken formidles i form av en rekke samtaler. Det blir rimelig springende, men Tom Egil Hverven gjør en heroisk jobb med å samle det hele tematisk. Vi får høre om alt fra Blekens mening om litteratur og musikk til hans forhold til kvinner. Bleken som samfunnsdebattant skildres også, han har tross alt vært en stemme i norsk offentlighet siden tidlig 70-tall. Bleken virker å være brutalt ærlig om det meste, noe som mer enn én gang har kommet til uttrykk i avisspaltene.
Selv om denne leser, etter å ha fordøyd boken noen måneder, sitter igjen med et inntrykk av at Håkon Bleken er en usympatisk type, er det ingen tvil om at han også er en fascinerende personlighet. Tom Egil Hvervens tilnærming til intervjuobjektet er ærbødig og måten han har skrevet biografien på er forfriskende annerledes. Dette er god lesning. "Lyset i støvsøylen" gir et annerledes innblikk i en persons liv enn den tradisjonelle biografien.
Trond Nilsen