«Våre fremste motstandshelter» - Geir Stian Ulstein, Spartacus forlag 2016
Den som vil vite noe om norske krigs- og motstandshelter, har en glimrende anledning til et kort innsyn i boken «Våre fremste motstandshelter» nylig utkommet på Spartacus Forlag AS.
Det er siden freden i 1945 gitt ut «tusenvis» av bøker om krigen i Norge. Svært mange av dem inneholder beskrivelser av mennesker som gjorde en strålende innsats for vårt fedreland, og i 2016 kommer det altså en bok som presenterer 51 av disse samlet mellom to permer. Det er et prisverdig initiativ.
Men så er også initiativet det mest prisverdige med denne boken, for faktum er at det står svært lite skrevet om hver enkelt. Og det som står, er holdt i en kortform hvor jeg sitter og føler meg nesten snytt. Jeg vil vite mer! Mer!
Gunnar Sansteby, kjent som både «Kjakan» og «Nr. 24» er presentert på knappe tre sider, og da er bildet av han inkludert. Det er lovlig snaut om Norges fremste krigshelt gjennom alle tider – dekorert med Krigskorset m/sverd tre ganger. Martin Linge – som var opphavet til den verdenskjente Lingekompaniet – har også «bare» fått tre sider. Max Manus likeså.
Presentert på denne måten blir det verken «fugl eller fisk», og leseren får ikke tak i essensen, selv om forfatteren, Geir Stian Ulstein, har forsøkt å fortette og forkorte. Det blir for lite og mye viktig informasjon om de enkelte motstandshelter blir borte. Det er leit, for det er svært mye å fortelle – og det kunne forfatteren virkelig ha gjort ved å skrive om færre personer og kanskje satset på et BIND II.
Så over til plussiden: Ulstein har løftet fram noen personer som sjelden eller aldri omtales i positive veninger – f.eks. Asbjørn Sunde, krigshelten som etter krigen ble dømt for spionasje til fordel for Sovjetunionen. Og ikke minst Solveig Bergslien, den unge kvinnen som tok livet av seg i Gestapokjelleren i Stavanger fordi hun ikke ville angi sine venner. Meget prisverdig og heltemodig!
I sum er dette en bok for den som vil «lukte» på menneskeskjebnene, men som både bør og må hente ytterligere informasjon om den enkelte andre steder. Dette er bare forretten. Mye mer, spennende og viktig, venter i andre bøker.
Og helt til slutt: Boken omslag viser oberst Terje Rollem som overtar Akershus festning av major Nichterlein i mai-dagene 1945. Rollem er pussig nok ikke nevnt blant heltene. Er det en forglemmelse?
Likevel: Takk for et godt og prisverdig initiativ!
Jørn-Kr. Jørgensen