Spor av Johan Velten - Teamwork forlag 2017
Det virkelig skremmende i Johan Veltens nye bok, familie- og vennekrøniken «Spor», står å lese på side 172: «Det opprinnelige verdigrunnlaget er blitt fullstendig utradert under Kåre J. Smiths ledelse. Det som var et åndelig fellesskap, er blitt til eiendomsselskap.»
Her skriver Velten om bevegelsen Smiths Venner knyttet til virksomheten Brunstad i Vestfold. Velten har sitt familieopphav i traktene omkring Koppang og Stor-elvdal, og i denne boka tar han et realt oppgjør med Kåre J. Smith som er en av Smiths Venner-bevegelsen selvoppnevnte «mesiasskikkelser». Det er ikke småtterier Velten legger for dagen, og det er liten tvil – hvis man leser mellom linjene – at Velten har både kjærlighet og sinne knyttet til Smiths Venner. Som mangeårig medlem av bevegelsen, var menigheten en viktig del av hans livs sentrum, sosiale liv og omgangskrets.
Først og fremst er «Spor» er møte med mennesker og menneskelig slit i kampen for å overlege. Strevsomme dager og år med hardt arbeid, og familier som kjempet seg frem, og så å si ryddet land i det daværende fattige Norge. Velten gir sin slekt en levende fremstilling, og det er slående hvor mye sorg det også ligger i de ulike slektsledd. Mange barn døde, og fikk ikke oppleve livet. De endte i en barnekiste før de fleste visste ordet av det, og i tillegg til at kårene var fattige, sitter en mor og en far, kanskje søsken og andre slektninger, ekstra fattige tilbake når noe som er født i ofte savn og glede – og med kjærlighet, blir borte.
Det var kanskje derfor apotekeren som slo seg ned på Koppang i 1933 fort fikk tilslutning til sine møter. Det kan virke som om folk i bygdene rundt trengte en slags fornyelse – og noe nytt åndelig sett. Ikke istedenfor Gud, men kanskje «det gamle» presentert på en ny måte. Det er ikke noe galt i det, men slik fikk trolig Smiths Venner fotfeste i denne delen av Østerdalen.
Det er spennende å lese Johan Veltens bok. Han gir leseren innblikk i foruten sin egen familie og venner, ulike andre frikirker og menigheter som var aktive på den tid. Det var noen å ta av, og Smiths Venner ble på en måte Koppang-områdets skjebne. Det var mange som sluttet seg til menigheten. Og de fikk barn i hopetall i pakt med læren.
Så har årene gått. Mange har sluttet i menigheten. Det har for de aller flestes vedkommende vært et opprivende og smertefullt brudd. Folk er stort sett glade i sin menighet og dets medlemmer, arbeidet, åndeligheten, ånden og fellesskapet. Men når det har antatt dimensjoner og veier som Smiths Venner, har det for noen blitt for mye – og de har valgt å si adjø. Det er de selvsagt i sin fulle rett til å gjøre, selv om noen har opplevd både ukvemsord og langt fra hyggelige episoder som har lite med nestekjærlighet å gjøre. Den ser i en god del tilfeller ut til å ha blitt borte underveis. Det er også skremmende. Kanskje det er grunn til å spørre – med det dypeste alvor – hvor ble kjærligheten og nestekjærligheten av?
Johan Veltens bok er opplysende og i høyeste grad lesverdig. Fordi det handler om et lokalt avgrenset område, har det begrenset interesse utenfor bygdas merker. Men at
alle har noe å lære av «Spor», er det ingen tvil om.
Smiths Venner har – slik som bevegelsen har utviklet seg - et stort spørsmålstegn både før og etter sitt navn.
Jørn-Kr. Jørgensen