Ingen nærhet til karakterene

07.03.2010

ANMELDELSE: Ekteparet Claire og Martin Pendleton reiser fra England til Hongkong, der Martin skal jobbe i vannforsyningsetaten. De har vært gift i knapt fire måneder, og Claire takket ja til frieriet fra den mye eldre Martin av fornuftsgrunner. Mer for å komme vekk fra en bitter mor, snarere enn av kjærlighet. På den andre siden av kloden, i et fremmedartet land med nye lukter, smaker, omgivelser og mennesker, er det at Claire endelig får oppleve sterkere følelser...

Bokas kapitler veksler mellom å følge Claire i bokas nåtid i 1952, og gartneren Will fra 1941 og i årene som følger. Gjennom denne vekslingen får vi vite hvordan Will har blitt som han er, hva det er han og enkelte andre i persongalleriet skjuler og hva som hendte med hans første kjærlighet. Boka gir et interessant innblikk i situasjonen i Hongkong under krigen, og hvordan blant annet engelskmenn og amerikanere hadde det da de ble internert i fangeleirer da japanerne tok over. Beskrivelsene er detaljerte og troverdige, det er lett å se for seg byen i fredstid og krigstid, med mennesker fra både høyere og lavere klasser. En spennende tid og et fascinerende - og for meg også fremmedartet - miljø.
Som kjærlighetshistorie skuffet boka litt, etter de forventningene jeg hadde bygget opp da jeg leste baksideteksten. Den var tankevekkende, absolutt, men ikke gripende eller opprørende. Claire selv virker også litt overflødig. Selv om boka har fått tittelen Pianolærerinneren, er det Trudy og Will og deres historie som engasjerer til en viss grad, og som er det store midtpunktet. Claire blir bare verktøyet for å rote i fortiden og få vite hva som skjedde, og hvordan ting henger sammen og etterhvert blir synlig i nåtiden. Fortidens grep kan være hardt, og det er ikke bestandig man greier å riste den av seg...

Noe av det som gjorde at boka ikke fenget helt, må vel karakterene ta litt av skylden for. Dette må vel være den første boka jeg har lest der jeg av en eller flere små og store grunner, ikke har likt noen av de viktigste karakterene noe særlig. Noen er litt mer sympatiske enn andre, men de føltes ikke så viktige for meg, jeg får ingen nærhet til dem.
Pianolærerinnen ble ikke en fantastisk leseopplevelse, men heller ikke en skuffende dårlig en. Forfatteren skriver godt og det historiske rundt handlingen interesserer meg, men handlings- og karaktermessig synes jeg det manglet litt. Noen av motivene og grunnene som ligger bak enkelte handlinger forble litt vage. Slutten kom også litt brått, selv om den passet ganske bra da jeg fikk grunnet litt over den.

BOKFAKTA:
Pianolærerinnen
(The piano teacher)
Forfattere: Janice Y.K. Lee,
Merete Alfsen (oversetter)
ISBN: 9788205383661
Forlag: Gyldendal
Språk: Bokmål
Format: Innbundet
Trykket: 2010
Utgitt: 2010
Sider: 329
Nivå: Voksen

Redaktør -

Stikkord i denne artikkelen
Janice Y.K. Lee,

Nyheter

Mobilfri jul

Mobilfri jul

Å se noen, virkelig se dem, høre ...

Heidi Austlid går fra IKT-Norge til Forleggerforeningen

Heidi Austlid går fra IKT-Norge til Forl...

Forleggerforeningens direktør Kristenn ...

Kunstneren Tor Wilthill runder 90

Kunstneren Tor Wilthill runder 90

Tor Wilthill har et skarpt blikk og sans ...

NRK utforsker norsk slavehistorie på St. Croix

NRK utforsker norsk slavehistorie på St. ...

NRK-duoen Gokstad og Bache utforsker et mørkt ...

Når sæden svikter

Når sæden svikter

Forplantningsevnen er i fritt fall i Norge ...

Anmeldelser

Norske, kvinnelige krigsdeltakere frem i lyset

Norske, kvinnelige krigsdeltakere frem i ...

Denne boken skulle ha vært skrevet for ...

Bergen by – et slags himmelen??

Bergen by – et slags himmelen??

Kan man i fullt alvor gå rundt å ...

Et noe annerledes julehefte

Et noe annerledes julehefte

Takk og lov! Juleheftenes tid er så ...

Bydelsbok om Majorstuen og Frogner innfrir bare delvis forventningene

Bydelsbok om Majorstuen og Frogner innfrir ...

«Det er skrevet mye om Frogner; ikke så ...

Gnistrer det i ditt liv?

Gnistrer det i ditt liv?

Noe av det kjedeligste av alt, er kanskje ...