Ingen nærhet til karakterene

07.03.2010

ANMELDELSE: Ekteparet Claire og Martin Pendleton reiser fra England til Hongkong, der Martin skal jobbe i vannforsyningsetaten. De har vært gift i knapt fire måneder, og Claire takket ja til frieriet fra den mye eldre Martin av fornuftsgrunner. Mer for å komme vekk fra en bitter mor, snarere enn av kjærlighet. På den andre siden av kloden, i et fremmedartet land med nye lukter, smaker, omgivelser og mennesker, er det at Claire endelig får oppleve sterkere følelser...

Bokas kapitler veksler mellom å følge Claire i bokas nåtid i 1952, og gartneren Will fra 1941 og i årene som følger. Gjennom denne vekslingen får vi vite hvordan Will har blitt som han er, hva det er han og enkelte andre i persongalleriet skjuler og hva som hendte med hans første kjærlighet. Boka gir et interessant innblikk i situasjonen i Hongkong under krigen, og hvordan blant annet engelskmenn og amerikanere hadde det da de ble internert i fangeleirer da japanerne tok over. Beskrivelsene er detaljerte og troverdige, det er lett å se for seg byen i fredstid og krigstid, med mennesker fra både høyere og lavere klasser. En spennende tid og et fascinerende - og for meg også fremmedartet - miljø.
Som kjærlighetshistorie skuffet boka litt, etter de forventningene jeg hadde bygget opp da jeg leste baksideteksten. Den var tankevekkende, absolutt, men ikke gripende eller opprørende. Claire selv virker også litt overflødig. Selv om boka har fått tittelen Pianolærerinneren, er det Trudy og Will og deres historie som engasjerer til en viss grad, og som er det store midtpunktet. Claire blir bare verktøyet for å rote i fortiden og få vite hva som skjedde, og hvordan ting henger sammen og etterhvert blir synlig i nåtiden. Fortidens grep kan være hardt, og det er ikke bestandig man greier å riste den av seg...

Noe av det som gjorde at boka ikke fenget helt, må vel karakterene ta litt av skylden for. Dette må vel være den første boka jeg har lest der jeg av en eller flere små og store grunner, ikke har likt noen av de viktigste karakterene noe særlig. Noen er litt mer sympatiske enn andre, men de føltes ikke så viktige for meg, jeg får ingen nærhet til dem.
Pianolærerinnen ble ikke en fantastisk leseopplevelse, men heller ikke en skuffende dårlig en. Forfatteren skriver godt og det historiske rundt handlingen interesserer meg, men handlings- og karaktermessig synes jeg det manglet litt. Noen av motivene og grunnene som ligger bak enkelte handlinger forble litt vage. Slutten kom også litt brått, selv om den passet ganske bra da jeg fikk grunnet litt over den.

BOKFAKTA:
Pianolærerinnen
(The piano teacher)
Forfattere: Janice Y.K. Lee,
Merete Alfsen (oversetter)
ISBN: 9788205383661
Forlag: Gyldendal
Språk: Bokmål
Format: Innbundet
Trykket: 2010
Utgitt: 2010
Sider: 329
Nivå: Voksen

Redaktør -

Stikkord i denne artikkelen
Janice Y.K. Lee,

Nyheter

PRESSEMELDING - LESERUNDERSØKELSEN 2024

PRESSEMELDING - LESERUNDERSØKELSEN 2024 ...

«Nazi-unge!», «homo-jævel!» …

«Nazi-unge!», «homo-jævel!» …

– Mange bøker er skrevet om homser og ...

Norsk haiku

Norsk haiku

Herner Sæverot er aktuell med boken ...

Et liv på flukt

Et liv på flukt

Avin Rostami skriver dikt om en barndom i ...

Dikt om krigens skyggesider

Dikt om krigens skyggesider

Bojan Celise Skaar debuterer med diktsamlingen ...

Anmeldelser

Viktig politihistorie om Møllergaten 19

Viktig politihistorie om Møllergaten 19

Den gamle hovedpolitistasjonen i Oslo, Møllergaten ...

Alltid søkende, alltid underveis ...

Alltid søkende, alltid underveis ...

Mantraet «alltid søkende, alltid underveis» ...

Når et politihjerte banker

Når et politihjerte banker

Det foreligger ikke for mye litteratur skrevet ...

Konkret og direkte om Irans moderne historie

Konkret og direkte om Irans moderne hist...

Den som vil vite mer om Iran og Irans moderne ...

Refleksjon og dybde

Refleksjon og dybde

På bordet foran meg ligger Ann Kristin ...