Mye er allerede skrevet i dokumentarisk- og biografisk form om de omfattende sabotasjeaksjonene for å ødelegge Norsk Hydros tungtvannsanlegg på Vemork nær Rjukan i Telemark under 2. verdenskrig. En filmatisering er det også blitt. Men med ”Operasjon tungtvann” gir Jack Rostøl (f. 1952) motstandsmennene nytt liv som autentiske romanfigurer. En av dem har han allerede berettet utførlig om sammen med medforfatter Nils Helge Amdal.
- Jeg fikk ideen til den nye boken etter å ha vært med på å gjøre ferdig ”Kasper Idland, fra krig til kamp”. Jeg syntes jeg satt inne med mye informasjon som burde brukes til en historisk roman. I arbeidet med Idland-prosjektet leste jeg meg opp på tungtvannsaksjonene og fikk en god forståelse for dem alle: både Operasjon Freshman, Groose/Gunnerside, som er selve aksjonen mot Vemork, og senkingen av ferjen ”Hydro” på Tinnsjø, sier Rostøl.
Kasper Idland kom fra Sandnes, eller Figgjo for å være helt eksakt. Jack Rostøls far, Kåre, vokste opp i de samme traktene, var aktiv i den lokale motstandsbevegelsen og måtte holde seg i skjul sammen med Idland i Sirdals- og Setesdalsheiene i krigens siste måneder. I Rostøls første bok om motstandskampene, ”Gaffelbiter biter ikke”, er farens rolle sentral.
- Min far fortalte meg mye om Idland og tungtvannsoperasjonene. Allerede som trettenåring fikk jeg vite inngående detaljer om Vemorkaksjonen. Det interesserte meg i en slik grad at vi året etter dro på vår første campingtur til Rjukan og Vemork. Inspirasjonen og drivkraften til stadig å finne ut mer om hva som egentlig hendte, var vekket, fortsetter Rostøl.
Han håper romanen vil bli oppfattet som så kompakt og spennende at også den yngre garde vil gidde å lese den.
- Jeg må se i øynene at min generasjon er den siste som lar seg engasjere av 2. verdenskrig rent generelt. Senere vil det nok bare være spesielt interesserte som dykker ned i litteratur og film om krigen. Det er forståelig. Da jeg selv vokste opp og gikk på skolen, var ikke det som skjedde for 60-70 år siden særlig fengende. Det er vi som har hatt en aktiv far, mor eller slektning i motstandsarbeid, som naturlig nok vil finne ut hva de gjorde under krigen. Jeg har ikke hatt et klart budskap i tankene utover fortellertrangen. Kanskje leseren vil beundre disse unge guttene som ofret alt uten forventninger om å få noe igjen for det? Rose deres mot, styrke og utholdenhet som de av livslyst fikk gjennom en aktiv og fysisk tilværelse uten å være i nærheten av et treningsstudio? Ville dagens 20-åringer ha gjort det samme? spør Rostøl.
Hans utfordring var av en annen karakter: Hva nytt hadde han å bidra med om et så utskrevet emne som ”Operasjon tungtvann”? Det var ikke kildematerialet det skortet på.
- Mitt oppdrag var å skape et eget språk, fortelle på min måte og få fram spenningen. Det var lite rom for ”sidesprang”. I alt jeg har lest og hørt om tungtvannsheltene, deriblant intervjuet med lederen av Vemorkaksjonen, Joachim Rønneberg, i forbindelse med boken om Kasper Idland, virker alt så rosenrødt dem imellom. Var det virkelig slik, eller var det krangling og knuffing? Lite mat og nerver i høyspenn må ha framkalt om ikke slagsmål, så i hvert fall høylydte diskusjoner på grensen til krangling. Vi vet heller ikke hva som ble sagt i de forskjellige situasjonene. Bygd på omfattende skriftlig materiale og samtalen med Rønneberg har jeg gjort meg opp en berettiget mening om hvilke typer de var og hvilket humør de hadde. Med dette som ballast har jeg tatt meg den kunstneriske frihet å avgjøre hvem som skal si hva. Jeg har forholdt meg strengt til de store linjene i handlingsforløpet, men når og hvordan for eksempel Idland faller på ski, har jeg hatt føringen på, forklarer Rostøl.
Før han skrev sine bøker fra krigen, hadde han blant annet gitt ut dikt- og novellesamlingen ”Krysedulla” og fortellingene ”Ei me alt” og ”Ei te” fra barne- og ungdomsår i Sandnes på 1960-tallet. Likevel er han ikke fortrolig med å kalle seg forfatter.
- Jeg arbeider til daglig i en bedrift for personer som har behov for tilrettelegging. Det er det som er jobben min. Skrivingen er en hobby. Men det er en utrolig flott opplevelse å gå tur i Sandnes, Stavanger eller på et kjøpesenter og se bøkene mine stå utstilt i en bokhandel. Jeg har lært at alt er mulig hvis vi bare bygger et rom rundt viljen og innreder det slik at viljen vet hvor den kan slå seg ned, avslutter Rostøl.
Christian W. Holst