Lyrikkforlaget
Liv Paulsen
Liv Paulsen liker mennesker og det store spekteret av ulike mennesker. Sånt blir det dikt av.
Når hun nå debuterer med diktsamlingen Skjelvande hjarte er det mellommenneskelige relasjoner som står i fokus.
– Boka er for det meste inspirert av møte med mennesker rundt meg; både nære og fjerne. Like viktig er nok gleden ved å bruke ord, skape med ord. Gleden ved å se på de små og store hendelsene rundt om i livet og ikle dem en språkdrakt som kan gi dem ny betydning; kanskje bli noe allmenngyldig, kanskje få en annen verdi, forklarer Paulsen.
Hun håper at andre skal kunne lese diktene og kjenne igjen elementer fra egne liv.
– Ingenting er for lite, ingenting er for stort – i det spennet lever vi alle. Så kommer det an på hvordan vi lager livsfortellingene, sier hun.
I dette rommet henter Paulsen inspirasjon og glede, og ofte er det ute i naturen at tanker og ord finner veien og blir et lite dikt.
– Jeg er vokst opp på en gård og har alltid vært glad i å bruke naturens ro og rom. Samtidig som livet må inneholde en viss dose urbant liv for balansens skyld.
Liv Paulsen trådte sine barnesko i Kvinesdal i Agder. Hun er gift og har barn og barnebarn. Hun har jobbet og bodd i flere kommuner; Lierne/Trøndelag, Lund/Rogaland, Sandefjord(Kodal)/Vestfold og nå Arendal/Grimstad i Agder igjen.
– Barneåra var preget av et hjem hvor det skrevne ord stod sterkt. Det var mange bøker; både faglitteratur og skjønnlitteratur, aviser, tidsskrifter og tegneserier. Å lese og bli lest for var en del av oppveksten. Som del av en søskenflokk på fire, var det i så måte gull verdt å ha en bestefar i huset som var både lærer, politiker og målmann. Han bidro til både lese- og skrivelyst, smiler diktdebutanten.
– Dikt/lyrikk har jeg likt siden jeg var skoleelev. Arne Garborgs Haugtussa var mitt første «alvorlige» møte med lyrikk, og denne diktsyklusen satte varige spor. Jeg har alltid likt å skrive, liker bedre å uttrykke meg skriftlig enn muntlig. Dikt er en form jeg liker godt; en kan sette fokus på det en vil uten å ha lange utredninger. Det passer nok meg som person. Selv skrev jeg nynorsk gjennom grunnskolen, og diktene hadde ikke blitt til uten den nynorske målformen. For meg er nynorsk mye mer poetisk enn bokmål.
Mai Britt Hareide