Forlagshuset Publica
Vigdis Johanne Liland Onarheim
Clothilde og vennene hennes på hylla har fått nok av å bli glemt av Ava nå som hun har begynt på skolen.
Forfatter Vigdis Onarheim forteller om hvem denne opprørske dokka egentlig er, og hvordan hun har jobbet med å illustrere og skrive barnebøker på gamlemåten.
– Jeg elsket jobben min, men inni meg hadde jeg alltid en drøm om å skrive og illustrere en barnebok. Først da jeg ble pensjonist, fikk jeg tatt meg sammen til å ta fatt i det store arbeidet.
Vigdis har både skrevet dramaet som utspiller seg på barnerommet mens Ava er på skolen og laget tegningene som hører med.
– Historien om Clothilde hadde jeg allerede skrevet. Den kom til meg for mange år siden. Plutselig var den der, på rim, så lett som bare det. Det var en underlig, men også inspirerende opplevelse. Men som sagt, først da jeg pensjonerte meg, satte jeg meg ned og tegnet og malte bildene som hørte til. Bedre sent enn aldri, tenkte jeg.
Virkelige figurer
– Figurene og personene i boka er virkelige?
– Ja, dette er familien vår, levende og lekende. Clothilde, Fia og bamsene er mine, det vil si, Bamse Tedd er Øyvinds bamse. De har vært nødt til å sitte modell for meg, men det har de tålmodig funnet seg i. Øyvind var jeg så heldig å treffe da jeg var 19 år, og vi har tre barn sammen: Rune, Tonje og Penda. Penda er fosterbarnet vårt, men det tenker vi sjelden på. Hun er jenta vår, og mamma til Ava i boka. Vi har enda et barnebarn, og det er William på 6 år.
Som alle bestemødre, har Vigdis mengder med bilder av barnebarna på mobilen. Hun forteller at hun bladde tilbake til da Ava var i 6-7-års alderen og lot seg inspirere av disse bildene da illustrasjonene skulle fra idé til papir.
– Alle illustrasjonene er først tegnet med blyant, så pennesplitt og blekk, så malt med akvarellmaling. Ingen data her, alt er gjort på gamlemåten.
Vigdis sier hun håper historien om Clothilde vil bidra til samtaler om vennskap og å føle seg sviktet.
– Boka handler om Clothilde og vennene hennes, som sitter på hylla og kjeder seg. Ava har begynt på skolen og glemt dem helt. Men, Clothilde er en opprører, dette vil hun ikke finne seg i. Hun får med seg de andre ut i hagen for å leke. Her blir Bamse Tedd fanget av naboen sin hund, til stor forskrekkelse, men alt går bra til slutt.
Tidlig skolealder
Boka handler om skolestart, og passer særlig godt for barn som snart skal begynne på skolen, eller som nylig har begynt. Den er på vers med rim, og er lett å lese med god skrift og korte linjer. Den passer også for større barn som skal øve seg på å lese selv. Historien handler om hvor trist og sårt det er å bli sviktet av bestevennen sin. Mange barn vil kjenne seg igjen i dette, og boka innbyr til samtale.
– Du er en voksen debutant. Bedre sent enn aldri, som du sier selv?
– Jeg har alltid diktet historier, og likt å tegne. Derfor utdannet jeg meg til grafisk formgiver, med hovedvekt på bokillustrasjon, da jeg var ung. Samtidig hadde jeg også lyst til å jobbe med barn, for jeg elsker å være venn med slike små, de gir meg så mye. Jeg var hjemme i noen år da jeg fikk egne barn og er veldig glad for at jeg kunne det. Senere begynte jeg å jobbe i barnehage. Jeg ble ansatt i Ressurssenter for styrket barnehagetilbud, og jobbet med barn som hadde ulike utfordringer. Det har gitt meg trygg grunn for å fordype meg i bøkene og la dem slippe ut i verden etter mange år på vent.
Forfatteren avslører også at hun allerede er i ferd med å skrive en oppfølger om barnebarnet William, som møter Clothilde og de andre vennene hennes.
– William, mitt andre barnebarn, syntes at mormor skulle skrive en bok hvor også han er med. Så da var det bare å gå i gang med nummer to. Nå er jeg snart ferdig med å skrive om William som er på besøk hos Ava, sammen med kosedyret sitt, kenguruen Skippy. Der treffer Skippy, Clothilde og vennene hennes. Denne boka handler om det å være sjalu, også noe barn kan kjenne seg igjen i. Mye arbeid gjenstår, det går ikke så fort når man tegner og maler på gamlemåten, men det er slik jeg liker å jobbe. Så får vi bare håpe at denne boka blir like godt tatt imot som den første.
Mai Britt Hareide