Tone Engestøl (23) har levd med ungjenta Elvira gjennom tre år og tre bøker. Den usikre jenta fra de to første bøkene, ser lysere på livet i slutten av «Bleke solstråler».
Tone Engestøl var bare 20 år gammel da hun ga ut sin første roman, «Fortiden går med meg». Hovedpersonen i boka var ungjenta Elvira, som sliter med spiseforstyrrelser og depresjon. Året etter fortsatte historien om Elvira i boka «Tøff tillit».
-De to første bøkene skildrer et mørkt kapittel i livet til ei usikker jente. I «Bleke solstråler» finner Elvira seg selv, hun blir sterkere og ser lysere på livet, forteller Tone Engestøl.
Fanget av Elvira
I hver av de tre bøkene skildrer Tone Engestøl ett år i Elviras liv. Det er mye Tone Engestøl å spore i den jevnaldrende romanfiguren.
-Jeg har slitt med noen av de samme problemene selv. Elvira har mange tanker og følelser jeg selv har kjent på. Elviras problemer og tanker er dessuten noe mange ungjenter opplever, sier Engestøl, som ofte tenker på Elvira i hverdagen, selv om hun ikke ser for seg flere bøker i serien.
-Når jeg opplever ting, tenker jeg ofte på hvordan det kan brukes i historien om Elvira. Man blir på en måte fanget. Elvira er der hele tiden. På en måte skulle jeg gjerne ha fortsatt fortellingen, men setter nok sluttstrek her, tror hun.
-Har du planer om å skrive andre ting etter at du er ferdig med Elvira?
-Det kan godt tenkes, men jeg har ingen konkrete prosjekter på blokka nå. Jeg trenger uansett en pause. Jeg må nullstille meg og få Elvira ut av systemet først, sier Tone Engestøl.
Det er også mange lesere som har kjent seg igjen i Elviras utfordrende løsrivelse fra skolehverdag og foreldre, og hennes inntreden i voksenverdenen.
-Bøkene er skrevet spesielt med tanke på ungdom. Jeg har fått tilbakemeldinger fra ungdommer som har skjønt at deres egne tanker ikke er så farlige eller unormale etter å ha lest bøkene om Elvira, forteller Tone Engestøl.
Lever eget liv
Da Engestøl startet på historien om Elvira, tenkte hun ikke på bokutgivelse. Skrivingen var delvis terapi, og hun hadde ikke andre lesere enn seg selv i tankene.
-Jeg har alltid skrevet litt til eget bruk, og tenkte ikke på bokutgivelse. Det var en vill følelse da den første boka ble antatt av Publica forlag, og tanken slo meg om at helt ukjente mennesker skulle lese det jeg hadde skrevet, sier Tone Engestøl.
-Er Elvira i slutten av bok nummer tre slik du så henne for deg da du begynte å skrive historien?
-Nei, hun har fått sin egen personlighet og levd sitt eget liv underveis, og er en helt annen person enn da jeg begynte.
-Så du har ikke en klar disposisjon og en oppfatning av hvor du skal når du begynner å skrive en ny bok?
-Jo, delvis. Jeg har en plan for hvordan handlingen skal utvikle seg og hvordan historien skal slutte, sier Engestøl.
Men så var det dette med Elvira som lever sitt eget liv, da.
-Det er ikke alltid det blir sånn som jeg hadde tenkt, likevel, legger hun leende til.
Magnar Riveland