Nils Heyerdahl
Den andre historien-katolikken og humanisten
Mantraet «alltid søkende, alltid underveis» kunne godt ha stått som en overskrift over tidligere kulturminister Lars Roar Langslets liv. Nå har Nils Heyerdahl skrevet en praktfull biografi om Hallingdølen som ble magister, redaktør, politiker, minister, forfatter, foredragsholder, stortingsmann, katolikk, ja, hvilken tittel og rolle kunne han ikke gått inn i. Med boken står vi foran et positivt sammensatt menneske – alltid søkende og alltid underveis.
Det hviler dessuten en gentlemannsaura over mannen. Han kunne føre seg, han var selvsikker nok og visste hvem han var. Og selv om han av og til kunne virke arrogant med sin pipe, hadde han et hjerte av gull. Folk som Lars Roar Langslet vokser ikke på trær ... uansett hvor de kommer fra. Han var rett og slett sjeldent intellektuelt utrustet – og det gjør boken til en glede å lese.
På mange måter er «Den andre historien» en slags skjematisk biografi som begynner med oppvekst og ender med at hovedpersonen dør. Mellom de to bokpermene plasserer Nils Heyerdahl et levende, intellektuelt og oppegående menneske som først tenkte han kunne bli kontormann eller noe i den stil, men som fikk real fart fra hoppet og ga seg både filosofistudier og språkstudier i vold, og som endte med å krone det hele som en topp akademiker med store og tunge bøker i sin forfatterportefølje. Enestående er det kanskje ikke, men det er morsomt å lese om ham og få et nærmere bekjentskap med Langslet som også var en språkets mester. Lars Roar Langslet var sikker og sterk både i saken og argumentasjonen. Han hadde dessuten et meget godt humør og likte å lage «practical jokes».
Med en mann som Lars Roar Langslet blir det nesten uvesentlig hvilken politisk farge han bekjenner seg til. Det var blått og Langslet var «troende» høyremann og liberal konservativ, men han var også så mye mer som strakk seg langt ut over partiprogrammet og ideologien. Dette viser Nils Heyerdahl til fulle og tegner et spennende, annerledes og engasjerende bilde av den biograferte. Mange medaljer, priser og ordener hadde han også – bl.a. kommandørkorset av St. Olavs orden – uten at det ser ut til å ha affisert han det minste.
Men så er det at Lars Roar Langslet selv har skrevet en selvbiografi «Fra innsiden: glimt fra et halvt liv i politikken» i tillegg til de biografiene han selv skrev, bl.a. om Kong Olav V, Olav den Hellige og flere andre konger, pluss Ludvig Holberg, Sigurd Ibsen, John Lyng og mange flere. Kanskje derfor går foreliggende biografi noe lenger i fortellingen og forteller «den andre historien».
I kapitlet «Kjærligheten» forteller Nils Heyerdahl om Lars Roar Langslets lange kamp for kjærligheten. Som etter hvert erkjennende homofil førte også Langslet en kamp for å bli godtatt og anerkjent. Han gjorde flere forsøk på å finne et sted der hans følelser kunne vinne gjenklang og få grobunn. Det fant han, og Nils Heyerdahl skildrer denne delen av Langslets liv meget vakkert. Vel verdt å lese uansett hvilket politisk utgangspunkt man har. Boken er like mye en samfunns- og kulturhistorie over Langslets epoke i livet.
Boken er holdt i et elegant språk og en rekke illustrasjoner er med på å kaste ytterligere lys over personen Lars Roar Langslet. Som en offentlig person har hans liv interesse. Dessuten var han en ener som hadde mye å lære fra seg. Vi andre kunne nesten bare sette oss ned og lytte. Les Nils Heyerdahls bok; den engasjerer.
Å være ener i samfunnet innebærer et visst ansvar. Langslet var seg dette ansvaret bevisst.
Derfor – derfor også – var han den han var.
Jørn-Kr. Jørgensen