Eit dikt vert aldri ferdig - teksthistorien til Olav H. Hauges dikt - Astrid Marie Bjorvand Bjørkøy - Bokvennen forlag 2016
I denne boka, ”Eit dikt vert aldri ferdig” av Astrid Marie Bjorvand Bjørkøy, fastslås det at Olav H. Hauge, den kanskje største dikteren av dem alle, var en ”reviderende dikter”; det vil si han forandret på noen av diktene sine fra første gang de ble skrevet til de kom på trykk – og kanskje også i nye utgaver av diktsamlinger hvor aktuelle dikt er med. Han kjente seg kanskje aldri helt ferdig med dem? Det gjør diktet langt på vei til noe dynamisk. Det kan være spennende.
Amatører kan fort gå surr i dette, for det å sammenlikne dikt, trekke paralleller og fine ut av hva som var hva nå, er et vanskelig og møysommelig arbeid, men Bjørkøy har i denne boken – utgitt på Vidarforlaget – gjort store deler av Olav H. Hauges dikt tilgjengelige for oss så vi kan se forskjellene. Det viser bl.a. at dikt er prosess – av og til ”never ending”.
I tillegg kommer det som overføres fra mann-til-mann; at dikt huskes og leses utenat – og at de i denne prosessen også blir gjenstand for forandring og kanskje også innholds- og ikke minst meningstolkning.
Boken er breddfull av eksempler på den prosessen dikt har gjennomgått, og de ulike utgavene av noen dikt er trykket slik at leseren selv kan se.
La oss se: Diktet SAGI åpner opprinnelig (1966) slik ”Skrat/segjer sagi..”. I 1972-utgaven er dette forandret til ”Skrap, segjer sagi…”. Her ser vi tydelig forandringen, og slik kan vi følge dikt etter dikt og gjøre oss kjent med Olav H. Hauges mesterlige dikt på nytt – på en ny måte!
Å arbeide med dikt er spennende – og å lese dikt gir ofte en eget liv dyp mening og nytt innhold. Tanker vi ofte har tenkt får av og til ord, og vi kan forstå sammenhenger. Det er ofte det som er diktets rikdom for den enkelte leser. Vi er alle på jakt etter en slags mening med livet. Diktene kan åpne opp for dette, og boka til Bjørkøy åpner opp for nye muligheter.
Denne nye boka kalles ”teksthistorien til Olav H. Hauges dikt”. Vi får altså ikke diktenes historie om hvordan de ble til, men historien om hvordan de ble skrevet og i noen tilfeller forandret, rettet på og forbedret (?). Revidert, som man gjerne sier.
”Eit dikt vert aldri ferdig” er en spennende bok for den som interesserer seg for slikt – og Olav H. Hauge bør interessere. Bjørkøy åpner opp til forståelsen for oss alle. Og Olav H. Hauge skriver til oss alle; enten vi er over eller under bergfall.
Jørn-Kr. Jørgensen