Den innerste sirkel - Hans Morten Synstnes - forlaget Dreyer 2016
Det er ikke så ofte Det hemmelig Norge letter på sløret, men den store boken «Den innerste sirkel» tar for seg den militære sikkerhetstjenesten i Norge fra 1945 til 2002. Det er blitt en praktfull bok som forteller om den militære sikkerhetstjenestens virksomhet fra begynnelsen helt opp til vår egen tid.
Boken er en videreføring av Hans Morten Synstnes` historiske doktoravhandling, og på vel 500 sider forteller han den historien mange har villet vite – og som vi tidligere bare har fått fragmenter av - til offentligheten. Det er interessant lesestoff.
Nå vil kanskje noen innvende at en bok om Den militære sikkerhetstjeneste må være gørr kjedelig og full av unødvendigheter og selvfølgeligheter. Slik er det ikke med denne boken. Den virker i alle deler korrekt og innsiktsfull, selv om det ikke skal mye til for å forstå at den militære sikkerhetstjenesten også er noe mer enn det som her presenteres.
De dypeste og viktigste hemmelighetene vil for alltid være både dype og hemmelig, og det skal de være, men som samlet historie for å få en oversikt, er Synstnes bok enestående. Utgiver er forlaget Dreyer i Oslo.
Boken forteller ikke bare om den militære sikkerhetstjenestens tilblivelse og arbeider med kart, radioer, hemmelige koder m.m., men også om konkrete saker som er kjent fra tidligere litteratur, men som her fortelles om igjen og er samlet oversiktlig mellom to store permer. Vi nevner saken vedrørende storspionen Asbjørn Sunde, arrestasjonen av sekretær Ingeborg Lygren, «innbruddet» i den norske ambassaden i Moskva og Treholt-saken; alle samer som på ulike måter også angikk Den militære sikkerhetstjenesten.
Det er blitt en stor og tung bok, ikke bare i omfang, men også i innhold. Foruten at forfatteren skriver så vi forstår og fatter, er en del av teksten også ledsaget av fotografier og tegninger. Det gir selvfølgelig det hele ert ekstra pluss, fordi mange av de personene som er omhandlet ikke er spesielt mye avbildet tidligere. Men vi savner noen og nevner ikke noen. Den som vet hvem som savnes, vet det – og vi må la det være med det. Det som skal være hemmelig, skal være hemmelig. Det er slik denne virksomheten både er og skal være. De som vet og skal vite, vet likevel.
Hans Morten Synstnes har levert en spennende og nyttig bok som er et meget verdifullt tillegg til annen «spionlitteratur» i Norge. Boken gir innsikt og økte kunnskaper til den som er nysgjerrig og gjerne vil vite. Men den endelige historien er ikke fortalt med dette. Vi vil tro det fremdeles finnes mange uåpnede og graderte saksmapper i arkivene. Og det bør de være. Av hensyn til Rikets sikkerhet. Det er likevel blitt en saftig rapport fra Det hemmelige Norge hvor de fleste har noe å lære.
Jørn-Kr. Jørgensen