Karl H. Bros og Øivind Leren
Fugler vi fôrer
Alle mennesker vet at «også fugler skal ha mat». Om vinteren – når det er kaldt – er det særlig viktig at maten er på stell og at fuglene får tak i den maten de trenger for å overleve. «Overlevelsens kunst» som vi kaller det, er noe mange småfugler viser til fulle. De finner mat der ingen andre ville tro det var en smule å oppdrive, men vi kan hjelpe dem.
I boken «Fugler vi fôrer» tar Karl H. Brox og Øivind Leren for seg noe av dette. Gjennom tekst og svært mange fine fuglebilder forteller de om ulke fuglers særart og litt om matvaner. Det er engasjerende lesestoff når man først kommer inn i det. Fuglenes liv er på en måte en helt annen verden selv om de fleste av dem bor og lever midt iblant oss.
Boken er i bunn og grunn en praktisk håndbok i hvordan vi skal kunne hjelpe fugler med mat når gradestokken kryper nedover og de trenger mat. Det hele er enkelt, direkte og konkret tilrettelagt, og boken vil være særlig nyttig for dem som bor slik til at de kan mate eller legge ut mat til fugler.
Boken tar for seg ulike typer for og ulike typer fugler – spurv, meiser, finker, kråker, spetter, troster, duer, stær og andefugler bare for å nevne noen. Og sidensvansen.
Kanskje trikset ligger i å bli venn med fuglene? Det å legge ut mat av ulike typer er en måte å bli venn på. Ofte kommer fuglene igjen år etter år. De forventer at det er mat å finne der du har lagt den ut, og de nærmest «forlanger» at du skal gjøre det.
Det er med fugler som alle andre dyr – de er personligheter alle sammen. Noen snakker om instinkt og overlevelsesmekanismer. Det er greit nok, men et eller annet sted «lurer» det er personlighet i hver eneste skapning. Det gjelder bare å finne den, så den, legge merke til den og sette pris på den. Et menneske som har gått mye i naturen, på fjellet og i skogen vet dette. Om fuglene – og andre dyr – ikke kan snakke et språk vi mennesker forstår – eller omvendt, at mennesker ikke forstår hva dyr sier, har de andre måter å kommunisere på som gjør at det er mulig å ha kontakt. Dette er – dypest sett – en helt spesiell form for kjærlighet.
«Fugler vi fôrer» er en typisk bruksbok man bør lese bruddvis og kanskje bruke som et aldri så lite leksikon for å finne ut av det man vil vite og fugler og fôring. Ligger den lett tilgjengelig – ved vinduet sammen med kikkerten – blir den avgjort en bruksbok det er fort gjort å bli glad i. Da er hensikten oppnådd. God fornøyelse!
Jørn-Kr. Jørgensen