Astrid Andresen/Bjørg Evjen/Teemu Ryymin(red.)
Samenes historie fra 1751 til 2010
Hvis man setter seg ned med den nye boken om samenes historie – «Samenes historie fra 1751 til 2010» som allerede foreligger i 2. opplag, har man noe å studere i flere måneder fremover. Dette er en tungtveiende fagbok som krever både tid og interesse for å bli lest og forstått.
Den store boken på 540 fagboksider er neppe noen «page turner», men den forteller levende og interessant om samenes historie. Boken er redigert og delvis skrevet av trekløveret Astri Andresen, Bjørg Evjen og Teemu Ryymin – og er milelangt fra noe venstrehåndsarbeid.
Å skrive historie om samene er såpass viktig – og bør gjøres såpass nøyaktig – at det må en fagbok med god vitenskap til. Man kan ikke – og skal ikke – ta lett på denne gruppen i vår befolkning, og når man først skal skrive en historie, må det gjøres skikkelig. Det har de tre forfatterne fått til, men det ryktes at det er mer å fortelle.
Det er sagt – med et lite smil kanskje – at den største populasjonen av samer befinner seg i Oslo. Det kan både være sant og usant. En liten sjekk på Internett forteller at «Tromsø er den kommunen i Norge med flest innbyggere registrert i Sametingets manntall. Oslo, som av mange har blitt sett på som Norges største sameby, kommer først på 5. plass. Både Kautokeino, Alta og Karasjok har flere medlemmer i Sametingets valgmanntall enn det Oslo har.»
Fra min barndom husker jeg at det fra tid til annen ble satt opp en sameleir på Tøyen ved det gamle Munch-museet hvor den som ville kunne bruke mer tid på å lære om samenes kultur. Det var vel «så som så» hva som ble brakt til torgs for en ung 5. klassing den gangen. Men det var stort og flott å se reinsdyrene, koftene, fargene – og høre språket. Det var nesten som trolldom i en ung gutts ører.
Men det tente også en gnist. En gnist til å lære mer. Lese mer. Reise mer. Oppleve mer. Foreliggende bok er et ok sted å begynne i voksen alder dersom samene er innenfor interessesfæren. Her er det nok å bryne seg på; alt fra samenes demografi til samisk kunst- og kulturliv. Og noe om Sametinget, ikke minst.
Mennesker er kultur og samene formidler sin kultur på en måte som gjør at det skaper forståelse for deres egenart. Det er spennende å lære om mennesker, uansett hvor de kommer fra, og «Samenes historie» gir oss muligheten til å lære – og ikke minst å forstå – mer om samene.
Jørn-Kr. Jørgensen