Spektakulær historie bak mange av Oslos gatenavn

07.12.2021
Spektakulær historie bak mange av Oslos gatenavn
Erlend Tidemann
Historien bak Oslos gatenavn

Når man begynner å sette seg inn i saker og ting, viser det seg fort at det er «vitenskap» i nesten alt. Slik er det også med gatenavn, deres tilblivelse, deres bruk – og ikke minst kampen for å få dem på plass.

Boken «Historien bak Oslos gatenavn» av Erlend Tidemann er et 430 siders leksikon om navn – om gatenavn i vår by, hva som er, hva som kunne blitt og hva som ikke ble. For den som er glad i Oslohistorie, er denne boken ikke noe annet enn et sjeldent funn. Det er bare å bla seg frem, lete, lese og bli forundret. Og i noen tilfeller viser det seg at navn er ikke som vi trodde. Det er spennende!

Det er sagt at «man skal være død for å få en gate i Oslo oppkalt etter seg.» Det kan hende. Det litt pussige er at de døde har selv ikke valgt å få navnet sitt på gateskiltene.

Dette skrives i de dagene der vi har fått vite at Willy Brandt plass er forslått lagt rett rundt hjørnet ved Hollendergaten på Grønland der Brandt først slo seg ned da han kom til Norge før 2. verdenskrig. Det er allerede satt opp et blått skilt på blokka hvor han bodde i regi av Oslo Byes Vel.

Samtidig er det foreslått at plassen foran Nationaltheatret skal oppkalles etter Kim Friele. Hun har allerede en benk oppkalt etter seg på den samme plassen.

Dette er en interessant kulturell utvikling i byen som forteller noe om tiden. Og slik har det kanskje vært til alle tider – i løpet av de siste årene har Eva Kolstad får noe oppkalt etter seg, og det samme har tidligere statsminister Einar Gerhardsen.

Å sette navn på en ny gate, vei eller plass krever tid. Det er mange som skal være både enige og uenige før det endelige skiltet kan settes opp. Det er politiske beslutninger, og ting tar tid.

Oslos ca. 2.700 gatenavn hører til det man gjerne kaller byens kollektive minne. Men den historien som nedtegnes til dette minnet blir skrevet ut fra det som til enhver tid er gjeldende politiske strømninger, og ikke ut fra hva som objektivt kan regnes som de viktigste minnene i byens historie.

Hvis vi vil se nærmere på bakgrunnen for navngivingen for d? første i den historien gateskiltene forteller, må vi avdekke hvilke politiske vinder som blåste da navnet ble gitt, og hvordan debattene som stod om navnevalgene kan høre hjemme i et større politisk og historisk bilde.

På den måten blir også et gate – og/eller veinavn – for ikke å si plass – levende.

Jørn-Kr. Jørgensen

Nyheter

Musikken reddet norske jøder  fra gasskamrene -  Av Jørn-Kr. Jørgensen, forfatter

Musikken reddet norske jøder fra gasskamrene ...

Det er 80 år siden 532 jøder stevnet ...

Lyst mørke vant Årets Ulest

Lyst mørke vant Årets Ulest

Torsdag ble det klart at årets vinner ...

Det lille følelsesspillet - SPILL

Det lille følelsesspillet - SPILL

Spillet som styrker båndet mellom deg ...

Mobilfri jul

Mobilfri jul

Å se noen, virkelig se dem, høre ...

Heidi Austlid går fra IKT-Norge til Forleggerforeningen

Heidi Austlid går fra IKT-Norge til Forl...

Forleggerforeningens direktør Kristenn ...

Anmeldelser

Spennende og informativt om Islam

Spennende og informativt om Islam

Det synes fremdeles å være uklart ...

Gråten tar meg ...

Gråten tar meg ...

Det er ingen tvil om at det er en prestasjon ...

Trondheim Torv – en studie

Trondheim Torv – en studie

Det er sagt at det store torvet i Krakow ...

Kjærlighetens brukermanual...?

Kjærlighetens brukermanual...?

Lar det seg gjøre å skrive en brukermanual ...

Sikkerhetspolitiske analyser med personlig vri

Sikkerhetspolitiske analyser med personlig ...

«Verden bli ikke den samme» slår Janne ...