Geir Svardal
Ingen skal få se at jeg gråter
Den dramatiske historien om Cissi Klein er nå endelig kommet mellom to permer med journalist Geir Svardal som forfatter. Han har holdt på med boken i flere år og endelig foreligger den slik at enhver kan sette seg bedre inn i Cissis skjebne. «Ingen skal få se at jeg gråter» er tittelen.
Kort fortalt er historien denne: I slutten av november 1942, midt i annen verdenskrigs mørke over Norge så vel som Europa, møter to nazistiske statspolitibetjenter i anneks klasserommet til Kalvskinnet skole opp ved døren til Cissis klasserom, banker på og sier: «Cissi Klein, bli med her!» Læreren lar henne gå – hun hadde ikke noe annet valg – og ut av klasserommet forsvinner Cissi etter en taus hilsen til sine skolekamerater – og de så henne aldri mer. Det var et skjebnespill som neppe lar seg forklare – enn si forstå. Cissi var 13 år gammel og er av mange beskrevet som «Trondheims Anne Frank».
Vi får følge forspillet til historien i Svardals bok og vi får en god historisk innsikt i hva som skjedde både med Cissis familie og andre, og vi får følge henne i dagene etter arrestasjonen helt til togturen fra Trondheim til Oslo hvor hun og andre arresterte jøder ble forsinket og ikke ble med slaveskipet «Donau» som seilte fra kaia i Oslo 26. november, straks etter kl. 15.00, til havnebyen Stettin i Tyskland og videre med tog til konsentrasjonsleirkomplekset Auschwitz-Birkenau i Polen.
Ved ankomsten til Oslo ble Cissi og hennes medreisende internert og i Bredtvet fengsel. Først 24. februar 1943 ble Cissi sammen med 157 andre jødiske arresterte sendt med skipet «Gotenland». Av disse var 71 voksne kvinner, 63 voksne menn og 24 barn født i 1924 eller senere. Lastingen tok hele dagen, slik at skipet først forlot Oslo 25. februar 1943 – klokken fem om morgenen. Med på denne transporten var også den senere kjente Trondheims-jøden Julius Paltiel, som sammen med et 30-talls andre jøder overlevde konsentrasjonsleirhelvetet og kom tilbake til Norge etter frigjøringen 8. mai 1945.
Rett etter ankomsten til Auschwitz – eller rettere sagt Birkenau som har betegnelsen Auschwitz II – var Cissis korte liv over. Hun ble gasset og brent – og hennes jordiske liv var over nesten før det var begynt. Hva hun sa, og hva hun tenkte, kan vi i ettertid bare ane.
Her kommer også forfatteren til kort. Cissi og de andre som ble drept ligger begravet i Polsk jord. Akkurat hvor i Birkenau er det ingen som vet. I dag er hele Auschwitz–Birkenau å betrakte som en gravlund – et hellig sted hvor den som kommer på besøk snakker lavt og trår varsomt; like mye av respekt som ettertanke.
Geir Svardals bok er full av bilder. Den er lettlest og svært informativ og god, og bør leses av alle som vil vite mer om jødenes skjebne og liv generelt og om Cissi spesielt. Dette er nær samfunnshistorie av beste sort og merke.
På Museumsplass på Kalvskinnet i Trondheim er det et monument av Cissi der hun sitter på en benk med skoleveska på fanget. Beina hennes rører ikke bakken. Hun fikk ikke satt en fot fremfor seg før hennes unge liv var over.
Det er vondt å vite, men likevel godt å se. Livet må gå videre.
Jørn-Kr. Jørgensen