Sunniva Gylver
Midt i alt som er
Sorgen har uendelig mange ansikter og uttrykksformer. Ikke noen form for sorg er riktig og ikke noen er galt. Det er først når sorgen ikke går over etter rimelig tid, det er grunn til å være på vakt. Minnene bærer vi alltid med oss. Slik skal det være.
I en elegant, åpen og ærlig bok «Midt i alt som er» skriver presten Sunniva Gylver åpent, nærmest nakent, om sin sorg. Personlig, men uten med et komma å bli privat, slik at det blir pinlig, forteller hun om hvordan det var å miste sin ektemann midt i livet. Mellom setningene opplever vi hvor tungt det er, men også hvilket håp hun knytter til det viktigste av alt i alle forhold – kjærligheten. Sunniva har skrevet flere bøker; dette er den beste hittil.
Jeg blir både trist og glad – og nysgjerrig av å lese Sunnivas bok. Trist fordi døden alltid er uvelkommen, glad fordi Sunniva og barna fant en måte å leve på både i sorgen – og ikke minst videre. Nysgjerrig fordi historien hun forteller er godt fortalt og fengslende skrevet. Jeg satte meg ned og leste boken fra første bokstav til siste punktum på en ettermiddag og kveld og nikket til meg selv på side 157 da boken var slutt – og jeg satt igjen beriket.
Sunniva kommer med mange gode råd i denne boken. Om hva man bør gjøre – og kanskje noe om hva man ikke bør gjøre i en sorgsituasjon – og ikke minst mye om hva hun gjorde. Følelser – uansett hva det handler om – er alltid private – og det gjelder å finne en måte man kan leve med dem på. Livet til den som fortsatt lever må tross alt gå videre. Det er den beste måten vi kan hedre den avdødes minne på. Det gjør Sunnivas og barna – de lever og er i høyeste grad levende og aktive i samfunnslivet.
Denne boken kunne ha blitt en trist fortelling om døden. Det er den også, men den er mye, mye mer. «Før jeg sovner om kvelden tenner jeg et lys og legger alt i Guds hender», skriver Sunniva. Nettopp. Hva er det? Jo, en form for velsignelse. Det er veldig bra.
Alle som vil kan lære mye av en sorgprosess. Først og fremst om seg selv. Det er med på å skape en form for eksistensiell beredskap som det kan være meget godt å ha for å møte det som kommer. I så måte kan det virke som om presten alltid har guarden oppe.
«Midt i alt som er» heter Sunnivas bok. Tittelen er henter fra et uttrykk hun gjerne bruker: «Ha det bra, midt i alt som er». Uttrykket forteller kanskje at livet ikke er så lett og at enhver «har seg og sitt» å streve med i hverdagen. Det er selvfølgelig helt riktig, men selv da kan både du og jeg si: «Ha det bra...»(midt i alt som er). Slik – slik også – er det å være menneske.
Sunniva Gylver har skrevet en lettlest bok om et alvorlig tema. Dypest sett er den en eneste stor kjærlighetshistorie som det gjør godt å lese.
Flott levert. Sorgen kan også være kreativ.
Jørn-Kr. Jørgensen