- Hvor såre lide skal der til for lykkelig at være, et muntert sinn, en piges smil, en venn som gjør deg ære? sang dikterpresten Jens Zetlitz for mer enn 150 år siden.
Et alternativ for å vinne tilbake troen på tilværelsen er å lese diktsamlingen ”Møtte motstand, fant lykken” av Eli Fossehagen (f. 1970).
- Skriveprosessen bak min siste bok har akkurat som for den første, ”Aldri Alene”, fungert som terapi for meg da jeg slet som verst. Jeg lever meg inn i skrivingen, enten jeg er nedfor eller glad, griper fatt i en stemning jeg har snappet opp, og spinner videre på det. Ordene kommer på løpende bånd i hodet, og jeg har alltid papir med meg. Det er så utrolig mange som kaver i hverdagen. Med denne boken vil jeg gi dem noen oppmuntrende ord og vise at det er lys i den andre enden av tunnelen for oss alle. Dette er dikt om hverdagslige følelser som alle vil kjenne seg igjen i. Jeg storkoser meg med skrivingen; føler en indre ro i kroppen. Bokens tittel ”Møtte motstand, fant lykken” er meg selv i et nøtteskall, sier Fossehagen.
Hun har også funnet lykken i stor respons på egen hjemmeside ”Aldri alene” hvor de siste diktene blir lagt ut. Hun synes at blant annet tekstene ”Tankefull” og ”Herlig” er representative for boken. Den første beskriver hvordan vi har det når alt går i mot oss, mens den andre bringer bud om lykke.
Tankefull
Øynene stille
sjelen ristes
Sørgmodig
med trillende tårer
Røde kinn
vått
Vonde følelser
av ensomhet
Livet
ikke alltid
meningsfullt
godt
Herlig
Å våkne
kjenne at
mitt hjerte banker
Jeg lever
Å se
ditt sjarmerende blikk
gjør hverdagen min unik
Å våkne
vite
at jeg fortsatt er den jeg er
Hun ser ingen stor kontrast mellom hverdagslivet og tilværelsen som lyriker.
- Jeg lever helt vanlig. Merker ingen forskjell. Jeg er bare meg selv. Kobler skikkelig av med å skrive. Er i min egen boble, svarer hun.
Hun håper diktsamlingen vil skille seg ut i mengden som en slags utstrakt hånd til dem som har det vanskelig og blir oppmuntret og rørt over stadige tilbakemeldinger på Facebook fra mennesker som kjenner seg igjen i diktene og insisterer på at hun må stå på videre.
Hva mer er det si om henne?
- Jeg er ei jordnær og utadvendt jente fra Sør-Fron midt i Gudbrandsdalen og er kjent for å ha godt humør. Fra 1990 har jeg tilbrakt mesteparten av livet mitt på Lillehammer grunnet skolegang og arbeid, avslutter hun.
Christian W. Holst