Marit Lenhartzen
Marit Lenhartzen
Marit Lenhartzen (28) spenner ikke opp et vidt persongalleri i sin andre roman «Bare gjennom samtaler». I stedet går hun dypt inn i sinnet til de få personene hun skildrer.
-Jeg tenker ikke sjanger når jeg skriver, men «Bare gjennom samtaler» er en skjønnlitterær fortelling som gjerne kan kalles en roman, sier Lenhartzen, som tidligere også har gitt ut boka «En drøm om svanesjøen».
-Du er kanskje ikke så opptatt av hvilken bås boka settes i, heller?
-Nei, jeg er ikke det, slår Marit Lenhartzen fast.
Ut av krisen
«Bare gjennom samtaler» handler kort fortalt om en ung kvinne på vei mot en livskrise. Hun er midt i et samlivsbrudd, erkjenner at livet ikke har blitt som hun ønsket og leserne kan skimte starten på en depresjon. To viktige hendelser hjelper henne med å granske seg selv og komme seg videre i livet. Hun finner sin gamle dagbok fra studietida og hun fører samtaler med en eldre mann over en kaffekopp hver mandag.
-Jeg synes samhandling mellom mennesker er spennende. «Bare gjennom samtaler» handler blant annet om hvordan vi konstruerer vår egen virkelighet gjennom tanker og dialog, sier Marit Lenhartzen.
-Min første bok ligner litt tematisk, selv om den ytre handlingen er helt forskjellig. Begge bøkene handler om å jobbe seg gjennom prosesser, legger hun til.
Små biter blir historie
Marit Lenhartzen har en litt spesiell måte å jobbe på når hun skriver. Hun har gjennom mange år skrevet ned små stemningsskildringer – bilder av menneskers sinnsstemninger og følelser.
-Disse små stemningsbildene kan være fra en halv til fire A4-sider. Jeg skriver ned sånne hele tiden, og aner ikke om de skal brukes. Når jeg skal flette det sammen til en historie, finner jeg dem fram igjen. I «Bare gjennom samtaler» er det meste skrevet mens jeg jobbet med manuset, men det er også stemningsskildringer som er skrevet så tidlig som for sju år siden, forteller Marit Lenhartzen.
-Hvorfor valgte du denne arbeidsmåten?
-Det handler nok mye om at jeg prøvde å få publisert en novellesamling før den første boka kom på trykk. Novellene ble refusert hos flere forlag. Jeg tenkte at nåløyet var trangere og leserskaren mindre for en novellesamling enn for en roman, og så etter fellestrekk som gjorde det mulig å flette novellene inn i en sammenhengende fortelling. Det ble «En drøm om svanesjøen». Jeg likte måten å arbeide på, og gjorde det samme når jeg skrev «Bare gjennom samtaler».
Kunst og håndverk
Marit Lenhartzen legger ikke skjul på at hun synes det er mest givende å skrive om personenes tanker og følelser og indre reiser, selv om selve handlingen er like viktig for å drive historiene i bøkene videre. Den første biten er nokså klar når hun begynner å skrive. Hun skriver mye om den indre reisen før hun begynner å tenke på den ytre handlingen.
-Tenker du at det første er kunst, mens det andre er mer et håndverk?
-Ja, du kan gjerne si det sånn.
-Hvor kommer historiene og handlingen i bøkene fra?
-Det kan jeg nesten ikke svare på. Jeg aner ikke hvordan starten og slutten skal være når jeg begynner å skrive. Veien blir til etter hvert. Det er nok mer slik at historiene velger meg enn omvendt, mener hun.
Tilbake i Trondheim
Marit Lenhartzen har studert sosiologi, religion og kunsthistorie. Hun er født i Trondheim, men oppvokst i Åsgårdstrand i Vestfold. Nå er hun tilbake i Trondheim. Hun underviser i samfunnsfag og religion ved Malvik videregående skole, og trives godt med det.
-Skriver du fremdeles ned stemningsskildringer?
-Ja, har du først begynt å skrive - og liker det - er det ikke så lett å slutte. Det kan godt tenkes at jeg vil gi ut flere bøker, sier Marit Lenhartzen.
Chief Editor