Lyrikkforlaget
Sissel Fagerheim
Sissel Fagerheim har møtt mange ungdommer som har det vanskelig. – Det er blitt mye mer åpenhet rundt psykisk sykdom, men det er fortsatt mange fordommer og mange tabuer, sier hun. Diktsamlingen Mørketid og måneskinn er en slags stemme for de stemmeløse.
– Mye av litteraturen om psykisk helse er forskningsbasert, og det er fint å prøve å gi det en skjønnlitterær stemme, forklarer Fagerheim.
Hun skrev dikt allerede i tenårene, men bare noen få av disse er med i boka. De fleste diktene er blitt til i nyere tid, og da som et resultat av menneskemøter gjennom livet.
– De siste årene har jeg møtt mange ungdommer som har det vanskelig og som ikke klarer å gå på skolen, som har ulike sykdommer og utfordringer. Spesielt gutter og menn sliter med å være åpne om problemene sine, mener forfatteren.
I boken Mørketid og måneskinn serverer Fagerheim dikt om relasjoner; både gode og vonde, samt å bære på vonde opplevelser og tanker.
– Det er mange unge mennesker involvert i diktene, men også voksne. Det handler også om det å ikke passe inn, som jo har vært et tilbakevendende tema i litteraturen og ikke minst lyrikken i mange tiår. Allerede i 1892 skrev Sigbjørn Obstfelder at han visst hadde havnet på feil klode, og mer malplassert enn det blir man vel ikke. Ellers skriver jeg om sorg og tap også, noe jeg tror mange kan kjenne seg igjen i. Det blir jo litt sentrallyriske tema, men jeg har også prøvd å få en litt ironisk eller humoristisk vri til slutt på enkelte av tekstene, og håper jeg har lykkes i å få det fram, sier Fagerheim.
Målgruppa for boka er voksne og ungdommer som kanskje kan kjenne seg igjen i situasjoner og se at de ikke er alene.
– Jeg håper virkelig at leserne skal oppleve denne gjenkjennelsen i diktene. Kanskje foreldre, folk som jobber med barn og unge, eller kanskje med folk generelt, vil kunne dra nytte av å lese boka, sier Fagerheim.
– Det lever mange liv, skjebner og historier i tankene mine når jeg skriver dikt, og på den måten blir det også et skarpt skille mellom livet mitt og diktene mine. Mine erfaringer er en kombinasjon av mine egne opplevelser og andres historier som har berørt meg, både profesjonelt og privat. Det er ikke en gjennomgående jeg-person i alle diktene. Jeg har forsøkt å innta ulike jeg-fortellere. Det er dessuten flere av tekstene som på et vis ikke er dikt, men korte prosastykker, med og uten rim.
Sissel Fagerheim er glad i og liker å snakke med mennesker.
– Ellers trives jeg ute i naturen både vinter og sommer, jeg strikker litt, liker å se film, særlig action og actionkomedier og leser litt dikt av og til. Jeg abonnerer også på Pondus! Jeg har mange roller, og er meg selv i alle. Jeg har alltid vært interessert i ordene og språket, og gjennom utdannelsen og fagkompetanse har jeg ei profesjonell språklig forankring, smiler hun.
Fagerheim har flere prosjekter på gang.
– Jeg skriver fortsatt dikt, og har liggende en del som må bearbeides, samt at jeg må skrive flere for å få et fullverdig manusutkast. Det blir kanskje ikke samme gjennomgangstema som i Mørketid og måneskinn, men jeg er ikke kommet langt nok i arbeidet til å se det tydelig ennå.
Mai Britt Hareide