Tid skaper mening. Vi ser tilbake på livsløpet og oppdager at glemselen som vi trodde bare var negativ, er den som skaper oversikt. Vi ser fram mot slutten - som kommer nærmere år for år - og finner mening i at livet må ha en slutt, samtidig som det går videre for alle de andre.
Roar Gulbrandsen er en 75-åring som setter pris på friheten i det å være pensjonist. ”Pirkar litt borti livet” er den fjerde boken han gir ut, og han har mer på hjertet, så dette blir nok ikke den siste.
– Jeg har levd i ”nynorskland” siden 1968, og ser mange rariteter i bokmålet som jeg er vokst opp med. Jeg har lest mange dikt av forfattere som bruker nynorsk, så jeg liker det melodiøse språket. Det lyriske i det norske språket ligger i nynorsken, og dette får meg, som er mest vant med bokmål, til å bruke mer tid i
valg av uttrykk. Det var dette som inspirerte meg til å skrive diktene mine på nynorsk, sier han.
Hovedbudskapet i boken er det å høste av meningsfylte sammentreff, og å ha kontakt med egne følelser gjennom skapning og tenkning.
- Å gå gjennom angsten for å finne roen på den andre siden, har vært viktig for meg. Den fantastiske oppfinnelsen tid gjør alt dette mulig.
- Hvis jeg skulle velge ut to dikt jeg mener er karakteristiske for boken min, ville jeg valgt det første diktet, som er et ”nesten” prosadikt, nåtid sett med minne-øyne, og det siste, som er knapt og følelsesladd, uten å være ”føleri”, fortsetter han.
Roar Gulbrandsen mener han har utviklet seg som forfatter, og at det har vært en prosess fra famling til målrettet arbeid, fra en overdose av tilfeldigheter til bearbeidelse av tilfeldigheter, og fra å ta vare på alt, til kast det som ikke duger.
-Jeg har ingen spesielle forventninger til boken, men jeg ser for meg at folk skal lese den og vite litt om tankene mine i tillegg til navn, adresse og tidsepoke.
Han røper også at dette ikke blir hans siste bok, og at arbeidet med neste prosjekt allerede er i gang.
- I en alder av 75 år kan jeg male og skrive som jeg vil, uten å måtte søke staten om penger til å leve for. Jeg har gjennomlevd mye, og endret meg, men jeg har funnet en trygg plattform og går døden rolig i møte.
- Man blir fort fremmed for tid og sted når man blir gammel. Men vi kommer tilbake når vi får tid på oss, avslutter han.
Av Carsten Flo
Redaktør -