En bok om demens - Knut Engedal
De aller fleste mennesker ser på de ulike former for demenssykdommer uansett hvilket navn de har, med frykt. Sykdommen er ofte lammende og ofte invalidiserende og ”ødelegger” både liv, samliv og familieliv. Og de finnes ingen helbredende medisin, kun utsettende eller bremsende.
Å bli rammet av en demenssykdom er kanskje en av de alvorligste sykdommer som kan ramme et menneske. Det finnes ingen vei tilbake, ingen helbredelse og ingen rehabilitering – og de nærmeste pårørende har ofte opplevelsen av at den syke dør bort fra dem mens vedkommende fremdeles lever, men i en helt annen verden. Det er klart det er vondt.
Vi vet at kunnskap er en måte å forstå ting på, selv om det er aldri så vondt og vanskelig. Og år om annet er det kommet bindsterke bøker om både demens og Alzheimer og lignende sykdommer som svekker hukommelsen og minnet for aldri mer å kunne brukes. Men etter å ha lest noen slike bøker, sitter de pårørende tilbake med følelsen at det ikke er noe de kan gjøre. Verken for å bedre sykdomsbildet eller for å håndtere situasjonen. Det er også en vond opplevelse.
Nå foreligger det en bok av professor Knut Engedal som er en av vårt lands fremste eksperter på ulike demenssykdommer. Full av innsikt og veldig klokt forteller han om sykdommene og tar for seg de ulike former vi kjenner. Han gir også mange råd underveis og peker på hvor viktig det er at de pårørende også tar vare på seg selv. ”En bok om demens” heter Knut Engedals bok (PAX forlag).
Det er mye nyttig i professor Engedals bok. Både i og mellom linjene er det trøst og hente, men viktigste av alt er det å være realistisk i forhold til demenssykdommene. Å skape en så normal hverdag som overhodet sammen med og for den syke, er et viktig poeng som ikke bør glippe. Den syke er fremdeles den en er selv om sykdommen rammer aldri så hardt. Respekten må vi aldri tape av syne. Det handler om etisk verdige liv.
All moderne forskning går fremover. Slik er det også med forskningen rundt de ulike demenssykdommene. En dag får vi håpe at legevitenskapen finner en kur som kan finnet en vei ut av det uføret som disse sykdommene representerer. Om så vil skje, vet bare stjernene og knapt nok dem, men det er lov å håpe.
”Husk meg når jeg glemmer” er en undertittel på Knut Engedals bok. Med den er egentlig alt sagt. De demenssyke kan glemme både seg selv, kone og barn, nære slektninger og opplevelser gjennom et langt liv. Det betyr ikke at du og jeg skal glemme den. Det er hemmeligheten. Vi har alle ansvar for hverandre.
Jørn-Kr. Jørgensen