Ina Strøm har skrevet en om ikke liten, så i hvert fall nydelig bok om Japan med tittelen «En japansk vår» – og det blir nesten vår i ethvert hjerte når Ina forteller om sine opplevelser i det hun kaller «et evig forbløffende land».
Ina er journalist av profesjon og har besøkt Japan flere ganger. Hun har også oppholdt seg der en lengre periode som praktikant ved den norske ambassaden i Tokyo. Foreliggende bok er hennes andre – den første het rett og slett «Alt dette er Tokyo».
I «En japansk vår» forteller ikke Ina alt om Japan. Det er en umulig oppgave, men hun forteller om sine opplevelser – og det er de som er viktige i et møte med japanske kultur. For en nordboer kan nettopp kulturen være vanskelig å forstå, men Ina gjør noen skikkelige «innhogg» i hverdagslige situasjoner som gjør at leseren får innblikk i bl.a. det japanske folkelivet. Det er rikt og annerledes og noe de fleste bare har godt av å lese i et forsøk på å forstå.
I boken får vi bli med Ina rundt og hun legger for dagen en stor fortellerglede som gjør at «En japansk vår» er både spennende og morsom å lese. Passe lange setninger og dialoger gjør stoffet mer levende, og beskrivende episoder underveis, gjør dette til en hyggelig bok å lese.
Fordi Ina legger for dagen både glede og entusiasme over Japan, er boken også er kjærlighetserklæring til både landet og folket - og hele veien så å si spruter det av glede mellom setningene.
Men ikke bare det – Ina skriver også med innlevelse og varme; noe som forteller at dette landet og dette folket er hun virkelig glad i. Og når det er slik blir det selvsagt også lettere å formidle både kjærlighet og glede. «Jeg kan ikke leve om det ikke er blant stolthet, skjønnhet, skikk og bruk og sake og sushi,» skriver hun. Kan kjærligheten manifesteres tydeligere?
Og et annet sted: «Det (Inas hjerte) falt gjennom kroppen, gjennom flysetet, gjennom gulvet i flyet, gjennom luften og landet langt der nede, et eller annet sted i fjellene rundt Nagano. Kanskje noen aper ville finne det og ta vare på det til neste gang, tenkte jeg...».
Så klart – man kan aldri reise til et land, og være der igjen og igjen, uten av deler av hjertet blir liggende et eller annet sted langs veien. Ina forteller at hennes hjerte ligger i Japan, andres hjerte ligger andre steder, i andre land, hos andre dyr og mennesker. Og når vi kommer tilbake – om ett, to eller ti år, ja, da er det som om vi er i velkjent gater og treffer mennesker vi vet hvem er. «Det er grannen som kommer!»
Slik skal det være når man er mer opptatt av å leve i landet og ikke peke på ulikheter som skaper avstand. Men likheter som skaper samkjensle og felles eksistens og liv. Derfor er det å reise og oppleve dypest sett også et fredsarbeid.
Hist og her inneholder boken bilder. Disse er ikke noe annet enn det de utgir seg for å være – minner fra en reise eller ti som gir ekstra mening til teksten. Fordi bildene ikke er profesjonelle, er de ekte og formidler en ekthet som gjennomsyrer hele Ina Strøms verk.
«Hver dag er en reise, og det er reisen i seg selv som er hjemme», sier Matsuo Bashö. Sannere kan det ikke sies. Ina Strøm beviser det.
Jørn-Kr. Jørgensen