Håkon Breivik Myhr
Gjennom Oslomarka med ildsjeler
«Gjennom Oslomarka med ildsjeler» heter en bok av Håkon Breivik Myhr som foreligger i disse dager. På en enkel, innsiktsfull og elegant måte presenterer han en vandring i Oslomarka sammen med ulike kjentmenn. Det er en fornøyelse å lese hva de forteller og oppdager underveis. Det er en vandring i det norskeste av det norske på norske stier i norsk skog.
Denne boken er en slags reisefører som de aller fleste som ferdes i marka kan ha glede av. Boken er dessverre for stor og tung til at den har sin naturlige plass i ryggsekken med sine vel 230 sider, men her kan den enkelte turgåer sitte hjemme i godstolen eller ved sitt eget stuebord og planlegge. Det vil avgjort være en del av turen som man da vil få mer utbytte av fordi man kjenner innholdet, stien og noe om hva man får se. Det gjør ofte turen mer interessant og spennende.
Denne boken er stappfull av adekvat informasjon for den som vil gå på tur, enten det er i Østmarka, Lillomarka, Bærumsmarka eller Vestmarka. Et vell av detaljer – og andre saksopplysninger underveis – sikrer vandreren en trygg tur. Her kan det se ut som om ikke noe er glemt, enskjønt erfarne turgåere vet at «det er rundt neste busk» opplevelsene ligger. Det gjør de også – for alle. Det er bare å se, høre og være på vakt. Der man minst aner det kan man ha de største opplevelser i naturen – den har sitt eget språk og sin egen uttrykksmåte.
Den vante vandrer har med tiden lært seg både å trå varsomt og å være oppmerksom på hva naturen vil fortelle. Å lytte etter fuglelyder f.eks. er en hel vitenskap for den som vil sette seg inn i det. For den virkelig turglade kan det å høre gjøken fort være turens høydepunkt.
Å gå fra hytte til hytte i marka, er en hobby i seg selv. Å gå på tur gir ekstra gleder – både til helgedagen og hverdagen. Å møte turfolket med termos og matpakke, er en fornøyelse. Den som gjør marka til sin hytte og som velger å tilbringe både dager og netter i Guds frie natur, den evner også å ta skogens signaler på alvor. Bare den som virkelig lytter hører dem. Det er noe av det fineste som finnes fordi det setter mennesket på en måte i ett med naturen. Noen vil si at det skaper lykke. Det kan godt hende.
Naturen, stiene og hyttene er vår felles tumleplass. Vår felles arv, så å si. Derfor handler det langt på vei om å ta vare på det vi har fått og forvalte det på best mulig måte. Det gjør vi bl.a. ved å bruke marka, stiene og hyttene. De er til både glede og gavn.
Håkon Breivik Myhr har gjort en formidabel jobb med denne boka. Tekst og bilder, rammeopplysninger og saksopplysninger er klokt og godt plassert, og gjør «Gjennom Oslomarka med ildsjeler» til en bruksbok, ja, nesten til en lærebok om marka.
Bedre kan det ikke bli.
Jørn-Kr. Jørgensen