Forlaget Press
Oslo – en kunstguide
Før sommeren satte inn for alvor, kom det en bok som nesten ble borte i glade nordmenns ferieforberedelser: «Oslo – en kunstguide». 234 sider med veiledning om hvor all kunsten er plassert i Oslo og om hvor man kan gå for å se og oppleve den kunstneriske byen.
Boken er ført i pennen av Espen Hauglid, og teksten ledsages av bilder tatt av Katinka Hustad. Jeg har innledningsvis to kritiske merknader: For det første er boken «klønete» innbundet, noe som gjør den vanskelig å bla i, vanskelig å finne frem i og vanskelig å ta med seg på byvandring fordi den faller sammen og ikke lar seg ligge oppslått på et bord e.l. For det andre er mesteparten av bildene gjengitt i sort/hvitt. Det skjemmer i vår tid hvor farger er det som teller; spesielt når det gjelder kunst og kunstformidling.
Så til innholdet. Det er forbilledlig interessant med både små og store detaljer som gjør at den som følger boken, vil få en kunstopplevelse av de sjeldne.
Boken er delt inn i områder i byen og tar for seg kunstverkene etter hvert som de dukker opp i gatene man vandrer i. Det er spennende, og det gir vandringen karakter av en oppdagelsesreise i kunstens verden som alle kan ha både glede og nytte av. Det å kunne mer om sin by – eller den byen man besøker – har mange fordeler. Det å kunne fortelle om noe, er alltid en styrke – og denne boken gir deg de kunnskapene du trenger for å kunne forstå litt mer og kunne fortelle.
Mye av det som presenteres i «Oslo – en kunstguide», finnes andre steder – i brosjyrer og bindsterke bøker om kunst, men her er alt samlet på en enkel og grei måte med de ulike områdene hvor kunsten finnes inndelt, slik at man vet hva man skal lete etter der man er. Genialt!
Jo, det er mye å se og mye å lære – og kunsten er til for å berike våre liv. Det er f.eks. nesten umulig å stille seg likegyldig til alle skulpturene i Vigelandsanlegget i Frognerparken (som forøvrig er meget godt beskrevet i boken). Hver skulptur og hvert uttrykk forteller noe – og det er hva vi som lesere (og seere) legger i dette, som er det viktigste. Kikk godt på «Sinnataggen» i Frognerparken – han har mye å fortelle uansett hvilke himmelstrøk vi kommer fra. Flere ganger er han blitt stjålet, men har alltid kommet tilbake til broen i det gigantiske Vigelandsanlegget.
Flott og innholdsrik bok, men fargebildene kunne vært flere. Det hadde satt en ekstra spiss på kunstopplevelsen.
Jørn-Kr. Jørgensen