Gråten tar meg ...

Det er ingen tvil om at det er en prestasjon å skrive en omfattende bok om gråt. Men det har Silje Baarli Salvesen gjort og på den måten satt gråten på kartet denne sommeren. «Om tårer som berører, engasjerer og provoserer» er undertittelen på hennes bok som bør leses både en, to og tre ganger.

Det kan hende gråten er noe av det som forener alle kulturer, gråten og latteren. I hvert fall er tårer noe de aller, aller fleste mennesker på jorden kjenner. På den måten kan vi si at gråten – som latteren – både forener og splitter. På den annen side: Det er ikke noe som er så naturlig som å gråte – og som å le.

Vi behøver ikke å gå så langt tilbake i historien før vi finner såkalte «gråtekoner» som deltok der det var naturlig – og nødvendig – å gråte. Å gråte har nemlig en sterk mentalhygienisk oppgave: Det letter. Det letter sinnet og ting blir om ikke enklere, så klarere. Og vi kommer oss på en forunderlig måte videre.

Forfatteren – som er helsesykepleier med tilleggsutdannelse i psykologi og psykososialt arbeid med familier – vet selvfølgelig mye og godt om gråtens velsignelser. Dette og mye annet forteller hun om i denne boken – og ikke minst tar hun leserne med i sitt eget gråtelandskap. Det gjør teksten menneskelig og ikke minst gjenkjennbar.

Boken er en meget god gjennomgang av gråtens natur og betingelser, og gir innblikk i en side ved livet vi ikke så ofte tenker på, men som vi alle rammes av. Jeg tror det er en livsbetingelse å gråte. Å vise ekte følelser er aldri galt, og forfatteren peker på og beskriver flere situasjoner hvor gråt er både riktig og nødvendig.

Hvor lett har du og jeg for å gråte? Har vi lettere for å le enn for å gråte? Selv hender det jeg gråter når jeg ser en gammel Lassie-film fra slutten av 50-tallet på TV. Den berører. Og så lenge jeg lar meg berøre, er det aldri farlig. Da har jeg følelser. Det motsatte hadde vært langt verre. Hårde hjerter er ikke bra.

«De tårene vi svelger er langt bitrere enn de tårene vi feller», sier Victor Hugo et sted. Det har han nok helt rett i. Å gråte er både sunt og riktig; ikke for enhver pris og ikke alltid, men der naturen krever det, rett og slett.

Salvesen reiser i sin bok mange problemstillinger ved det å gråte. Det er interessant lesning for den som er opptatt av liv og følelser, og teksten er med på å bringe mennesket bedre inn i forståelsen av seg selv. Derfor bør denne boken leses av folk som er opptatt av det å være menneske – med alle sanser.

Silje Baarli Salvesen har skrevet en meget nyttig bok.

Jørn-Kr. Jørgensen