Frihet er en forutsetning for å leve. For å dø. For å trylle – og for å spille fotball. Det er utgangspunktet for Vibeke H. Knagenhjelms debutbok Fri, en diktsamling som flyr høyt og lavt mellom humor og alvor.
Vibeke H. Knagenhjelm er utdannet steinerpedagog og kunstlærer, men har valgt å jobbe som billedkunstner og forfatter. Hun har også flere års erfaring fra arbeid med mennesker med demens. Nå debuterer hun som forfatter med en diktsamling som både utforsker eksistensielle spørsmål og feirer lekens kraft.
– Jeg går mine egne veier, og har til tider gått meget vanskelige veier, noe jeg kan bli både stolt og fortvilet over, forteller Knagenhjelm. – Jeg har oppdaget at jeg har ganske mye lekekompetanse, stikk i strid med hva jeg trodde før. Den prøver jeg å bruke når jeg skriver.
Veien til den første boka begynte på en uventet arena. I 2023 framførte Knagenhjelm sitt første dikt på scenen, på et møte med aksjonsgruppa, senere partiet Redd Ullevål sykehus. Siden den gang har hun skrevet mange dikt på rim, og etter hvert så hun en rød tråd.
– Inspirasjonen til å skrive diktene i denne boka kommer fra trass, og en leting etter mening og forståelse for hvem jeg er og hvorfor livet har artet seg på denne måten, forklarer hun. – Jeg vil finne temperamentet mitt, og stemmen min. Jeg vil prøve å skrive meg ut av skallet mitt.
Det er også et element av opprør i boka.
– Jeg har fått høre at jeg har for høye ambisjoner, at jeg bare vil bli skuffet, og det vil jeg prøve å motbevise. Likeledes vil jeg si til dem som mener jeg ikke har humor: Spis hatten din.
Fri handler om karakterer som vil forstå fortiden og lengter etter kontakt med andre og en mening med alle utfordringene de møter. Knagenhjelm ønsker å nå lesere som føler seg små i møte med dem som prøver å regissere livet deres – på fotballbanen, i drømmeland og i vennskapene.
– Diktene handler om å ta regien selv, og om forsoning med døden, sorgen og med hverandre, sier hun.
Det som gjør samlingen særegen, er kombinasjonen av humor og dybde.
– Diktene flyr høyt og lavt mellom humor og alvor, og jeg prøver å male fram et annet landskap enn man er vant til å ferdes i, en verden av eventyr, et land der ensomhet ikke fins likevel.
Et annet særtrekk ved boka er det språklige mangfoldet. Diktene er skrevet på begge målformer, og et nabospråk er også hentet inn.
– Språket er ikke bare mitt verktøy for å bli kjent med karakterene, jeg er veldig betatt av selve språket og overrasker meg selv når jeg leker og rimer meg fram til handlingen.
Når Knagenhjelm ikke skriver, finner hun inspirasjon i bevegelse og kunst.
– Lek og bevegelse hjelper meg når jeg merker at veien jeg har gått inn på er uoversiktlig og skummel, og ensom, ikke minst, sier hun. – Jeg liker å trene, spille ball, gå på tur og på ski, svømme og padle.»
Ved siden av fysisk aktivitet interesserer hun seg for litteratur, malerkunst, musikk og politikk. Hun beskriver seg selv som frankofil:
– En del av meg vil alltid savne mitt ungdoms Vendée.
Selv om Fri er Knagenhjelms debut, har hun allerede planer for framtiden.
– Jeg planlegger en diktbok nummer to. Det blir trolig en bok om å leve på grensen av det sannsynlige. I min neste bok vil jeg skrive mer om historie, fugler, og andre folks utfordringer.
Foreløpig kan leserne glede seg over en diktsamling som utforsker hva frihet egentlig betyr – friheten til å leke, å drømme ulikt, å puste forskjellig, og å le av det samme og det uventede. For som Knagenhjelm skriver: Vi ser det samme. Vi er frie sammen.
David Espeland