Tine Eide
Ideer! Journalistisk ideutvikling
«Når man får en god idé gjelder det å sette den ut i livet før motkreftene får anledning til å virke – og ideen ikke blir noe av», var et av tidligere politimester Willy Hauglis postulater. Og han hadde helt rett. Skyver du gode ideer til side, legger du dem bort, da har du både tapt og feilet.
«Ideene er til for å brukes», sa en annen. Likevel er det slik at de fleste ideer er som «skrift i sand». De blir borte. Intet er mer tragisk, men det er kanskje slik det er – ideer kommer og går, og noen har livets rett.
I vår er det kommet er bok som ikke bør gå interesserte forbi.
Den heter rett og slett «Ideer» med undertittelen «Journalistisk ideutvikling» og er skrevet av Tine Eide som er journalist og universitetslektor ved OsloMet. Hun har skrevet en bok om hvordan man kan bli bedre i det journalistiske arbeidet.
For en arbeidende journalist er dagen full av inntrykk og opplevelser, og journalistens arbeidsdag handler ofte om å gå videre på og med disse opplevelsene. Det er det som skaper ideer – og ytterligere ideer. Noen av ideene skaper manus og spaltemillimeter med stoff. Det er dette leseren leser.
En gang gikk jeg fra 86th Street i Bay Ridge, Brooklyn, ned til 46th Street – langs 5th Avenue i Det norske Amerika. Jeg brukte hele dagen på 40 blokker. Det er bra langt og i varmen kan det være en større påkjenning enn godt er. Jeg hadde kjørt den samme strekningen mange ganger med både bil og buss, men nå gikk jeg. Jeg hadde fått den ideen å gå innom hver eneste bar på begge sider av 5th Avenue for å finne ut hvor mange som hadde norske sanger i jukeboksen. Det området jeg gikk, lå i det norskeste av Det norske Amerika, og ideen var å finne ut hvilken sang som forekom hyppigst.
Dette kan fort bli en form for vitenskap når man ikke vet bedre, men jeg gjorde altså små undersøkelser som vokste og vokste. Hvilken sang forekom hyppigst? Jo, «Genseren til Johansen med Aud Schønemann og Ola Isene, tett etterfulgt av «Kan du glemme gamle Norge» og «Seterjentens søndag».
Min idé var det ikke noe i veien med. Den inneholdt både et snev av vitenskap og journalistikk, men de store overskriftene ble det ikke av det. Men en liten artikkel på en eller annen side i den norske amerikanske avisen Nordisk Tidende.
Og slik som jeg utviklet ideen om jukeboksen og «Genseren til Johansen» kan enhver ting journalisten opplever utvikles til gode og stabile ideer som står for en støyt. Jeg forteller historien fra Brooklyn fordi den er litt annerledes. Leseren av Tine Eides bok kan finne andre ideer og utvikle dem til både prosjekter og artikler. Gode ideer vokser ofte på trær bare betingelsene er til stede. Og får du ikke gode ideer enten det er til å skrive eller annet, kan det hende du er på feil sted. Flytt deg og gjør noe annet. Ideene kommer om du åpner sinnet for opplevelser og lar det «flomme fritt». Da er det bare dine egne tanker og ditt eget sinn som setter begrensningene.
Ideutvikling da jeg arbeidet i Nordisk Tidende, var en ting. Det var gangbart da. Vi hadde blysats og blåpapir. I dag – i 2026 – går alt mye fortere og alt er digitalt. Derfor er ikke dette direkte sammenlignbart. Men en idé er fortsatt en idé.
Ideer kommer for å utvikles. Det kan bare skje et sted – hos deg og meg. Tine Eides bok er en god veileder som kan være med på å få frem det beste i oss når ideene skal settes ut i livet. Boken inneholder tips og vink og hjelper oss på veien.
Kort sagt: Dette er en liten perle av en bok som alle som skriver – og forsåvidt alle andre som er kreative – kan ha glede av å lese.
Og når det gjelder journalistikk er det fremdeles verdens frieste yrke. Spennende bok!
Jørn-Kr. Jørgensen