Veien hjem går innover

Fra Magnor i Eidskog kommune kommer en ny stemme i norsk lyrikk. Vigdis Therese Heggedal gir denne høsten ut sin første diktsamling. I Heimat att tar hun leseren med på en reise fra å miste seg selv til sakte å finne veien tilbake.

Heimat att er en poetisk reise gjennom stillhet, tap og fordreining, tilbake til et liv der noe igjen får puste. Gjennom dikt og prosatekster følger leseren en bevegelse fra å miste seg selv til å finne veien hjem. Naturens språk, med vannet, lyset, stiene og stillheten, blir et rom for både motstand og forvandling.

Boken handler om det som skjer når kroppen sier stopp før språket finner ordene. Om sorg og styrke, om å gi slipp på det som bryter ned, og om muligheten som oppstår når et menneske finner veien tilbake til seg selv. Om å komme heim att. Ikke til et sted. Men til seg selv.

Forfatter og kollega Gun Marit Nisja beskriver det slik: «Det finnes hjem som ikke lar seg finne på noe kart. Vigdis skriver seg varsomt og usentimentalt mot et slikt sted.» Artisten Phillip H. Nisson trekker frem noe av det samme: «Heimat att er en vakker påminnelse om at man kan miste veien, men likevel finne veien hjem igjen.»

 

Tekstene vokste sammen til én historie

Heggedal forteller at boken, som utgis på Lyrikkforlaget, ikke ble til som et ferdig prosjekt fra start, men vokste frem over tid.

– Jeg begynte å skrive tekster om det å miste seg selv litt, om stillhet, smerte, kjærlighet og håp. Og etter hvert så jeg at tekstene hang sammen. De fortalte egentlig én større historie: reisen tilbake til seg selv. Det ble starten på Heimat att, sier hun.

Diktsamlingen kretser rundt den indre reisen, om å gå seg vill, miste fotfestet, stå i det som gjør vondt, og sakte finne veien tilbake til seg selv og sitt eget hjerte.

– Boka handler om det vi mennesker bærer med oss, både det som synes og det som skjules bak stillheten. Jeg tror den kan treffe mange, fordi de fleste av oss på et eller annet tidspunkt har kjent på følelsen av å miste retningen og lengte etter å finne hjem igjen, sier Heggedal.

 

Personlig, men ikke selvbiografisk

Selv om tekstene har rot i virkelige følelser og erfaringer, ønsker ikke Heggedal at boken skal leses som en direkte gjengivelse av konkrete hendelser i hennes eget liv.

– Mye av det jeg skriver er hentet fra følelser og erfaringer fra virkeligheten, men tekstene er ikke ment som en direkte gjengivelse av konkrete hendelser. Jeg har tatt utgangspunkt i det jeg selv har kjent på, sett og erfart, og latt det få et poetisk språk. Derfor er Heimat att personlig, men samtidig ikke en bok der leseren trenger å kjenne historien min for å kunne kjenne seg igjen, forklarer forfatteren.

 

Dialekten som eget uttrykk

Et gjennomgående trekk ved Heggedals forfatterskap er bruken av dialekt. Hun skriver ofte på dialekt, der språket oppleves som mest nært og sant, og mener selv at nettopp stemmen er det som skiller boken fra andre diktsamlinger.

– Jeg tror først og fremst det handler om stemmen. Jeg skriver nært, enkelt og ærlig, og jeg er ikke redd for å la det være litt nakent. Dialekten min er også en viktig del av uttrykket. Jeg vil at tekstene skal føles mer enn de skal forklares. Målet mitt er at leseren skal kunne legge fra seg boka, sitte litt stille og kjenne at en av tekstene traff noe i dem, sier hun.

Heggedal beskriver seg selv som et kreativt og aktivt menneske som trives best når hun får skrive, være ute i naturen, løpe, lese og fordype seg i det som gir ro og mening. Hun er opptatt av mennesker og av det som skjer mellom oss, kanskje aller mest av det som ikke alltid blir sagt høyt.

– Jeg tror mye av det jeg observerer og opplever, før eller siden finner veien inn i det jeg skriver, sier hun.

 

Flere prosjekter på gang

Heimat att er ikke enden på en reise, men snarere begynnelsen. Heggedal arbeider allerede med en roman med arbeidstittelen Når stillheten revner, som på samme måte kretser rundt mennesker, relasjoner og stillhet.

Hun kjenner også konturene av en mulig oppfølger til diktsamlingen.

– Der Heimat att handler mye om den indre reisen tilbake til seg selv, tror jeg den neste boka vil handle mer om hva som skjer når man har funnet fotfestet igjen – om å våge å stå stødig, hvile, slippe inn varme og fortsatt tørre å åpne hjertet, sier Heggedal, som beskriver den kommende boken som lysere og varmere, med mye natur, sommer, kjærlighet og de små øyeblikkene som kan bety så mye.

 

Marie B. Gulbrandsen