En bekjent satt hjemme en kveld og var inne på Facebook. Han hadde omtrent 120 venner, som han fulgte og kommenterte. Så gikk strømmen. Stearinlys ble tent, og han tok frem en bok. Etter en stund kjedet han seg, og tenkte at jeg ringer en eller annen. Telefonlisten kom opp, men han fant ingen som han vurderte som så nær at han kunne ringe dem en sen kveld. Plutselig følte han seg ensom. Dønn ensom. Han hadde altså en strømløs kveld funnet ut at han ikke hadde noen nære venner. Han var ensom, smådeprimert, og han følte at livet hadde sakte og umerkelig sneket seg vekk fra han.
Tilbake »