Håp og gudstro

23.03.2015
Håp og gudstro
Gunn Berit Landa Soldal

Diktboken handler blant annet om håp, Guds kjærlighet til oss, valg i hverdagen, lengsel, urettferdighet, sorgarbeid, kjærlighet og å puste inn Guds fred.

-Jeg har laget to diktbøker før, "Ta vare på øyeblikket" og "Du er gull verdt", og hadde lyst til å lage en lignende bok, men prøve meg enda mer fram med bilder og layout. Jeg er ganske fornøyd med resultatet, sier Gunn Berit Landa Soldal.

Gunn Berit Landa Soldal (f. 1967) har bodd på Finnøy i Ryfylke det meste av livet, men bor nå på Undheim på Jæren med mann og barn, og en nydelig Bichon Havanais. Hun har vært lærer i grunnskolen, og har undervist i norsk for voksne fremmedspråklige.  

Drivkraften er Guds kjærlighet

-Jeg har skrevet dikt siden jeg gikk på ungdomsskolen. Diktene handler mest om levd liv på godt og vondt – mitt liv og andres. Og mange handler om forholdet mitt til Gud. Drivkraften til å skrive dikt er først og fremst Guds kjærlighet til meg og alle mennesker, oppmuntre meg selv og andre rundt meg og gi uttrykk for kjærlighet og urettferdighet i verden. Diktene mine er ikke skrevet med tanke på bokutgivelse, så jeg må tenke meg om flere ganger før jeg våger å sette dem inn i manus og tenke på at mange skal lese dem, fortsetter hun.

-Jeg ønsker å male bilder av Gud med dikt. Fortelle om hans grenseløse kjærlighet til alle mennesker, gi håp og oppreising til mennesker i sorg og få fram at det er viktig å snakke sant om livet, enten det er godt eller ikke. Jeg vil gjerne formidle håp uansett livssituasjon. Jeg har ingen spesiell målgruppe, for jeg skriver helst for å tømme hode og hjerte. Men jeg tror at diktene kan passe til mange fordi jeg har valgt ut dikt om mange forskjellige tema, sier hun videre.

Hun forteller at tittelen ikke var klar da hun begynte å samle disse diktene til en bok. Hun ville ha en tittel fra et av diktene, men likte ingen som boktittel. Da alle diktene var på plass, skrev hun "La håpet synge", og da visste hun straks at det skulle diktsamlingen hete. Da byttet hun ut et av diktene med dette nye.

-Hvis jeg måtte velge ut et dikt som jeg føler representerer diktsamlingen min, må det bli titteldiktet "La håpet synge". Det gjenspeiler mine følelser og tro på en god måte, sier Landa Soldal.

La håpet synge sin herlige sang

Gled deg over nuet hele dagen lang

Ta innover deg gledens enkle nyanser

Da vil du oppleve at hjertet ditt danser

 

La håpets vinger løfte deg opp

Til uante høyder på fjellenes topp

Åpne deg opp for fredens nærende seier

Strekk deg mot lyset på rettferdens veier

 

La Gud være håpet hver eneste dag

Pust nå inn hans nærvær i fulle drag

For Gud er jo i hjertet, i sangen og freden

Gud er oppå fjellet, i lyset og gleden

Diktene kommer av seg selv

-Diktene kommer ofte av seg selv. Noen ganger blir jeg inspirert til å skrive dikt om et ord eller en setning jeg ser eller hører. Andre ganger kommer det innenfra. Det er vanskelig å forklare, men av og har jeg bare et dikt i hodet som må ut – noen ganger kommer det veltende ut på papiret, andre ganger grunner jeg mer på det før det blir skrevet. Noen ganger skriver jeg flere dikt om dagen, andre ganger er det mer rolig. Det kommer litt an på om jeg har tid til å sette meg ned, men mest om jeg har noe som vil ut, forteller hun.

Forventninger

-Det er flere som har spurt om jeg snart skal gi ut ny bok, så jeg håper at folk vil ta godt imot den. Jeg er glad i å ta bilder, og det er spennende å sette sammen dikt og bilder. Jeg synes også det er kjekt å gjøre alt selv, både dikt, bilder og layout. Jeg må jo si at jeg er litt stolt over å kunne sende en trykkeklar pdf til forlaget.

-Boken har blitt fin å se på, og har en innbydende tittel. Dessuten har den mange typer dikt med forskjellige tema. Det er en bok som passer til alle, gjerne som bursdagsgave eller bryllupsgave, vennegave eller gave i stedet for blomster, sier hun videre.

Troen min er viktig for meg

-Jeg har alltid vært kristen, og har en så naiv tro at jeg aldri har kommet på å tvile. Gud har båret meg gjennom kriser og bølgedaler, og vært en livgivende kilde i hverdagslivet. Gud har også gitt meg velsignelser i søkk og kav. Gud er min venn, min glede, min styrke og mitt håp hver dag. Dette liker jeg å skrive om og gi videre til andre, forteller Landa Soldal.

-Hvis det passer slik at jeg både er alene i huset, har skrivekløe og har et dikt som må ut, så setter jeg meg ned med listene mine med ord og tanker, diverse hjelpebøker, og ofte en Bibel. Jeg glemmer alt når jeg skriver – smerter og mat, klesvask og middagslaging. Men det er herlig hver gang jeg har "født" et nytt dikt, spesielt hvis jeg har vært "svanger" med det i lange tider.

-Jeg har ingen favorittforfattere, men oppmuntrende sanger, dikt og bibelvers har vært til glede og inspirasjon i livet. Nå har jeg har en ny diktbok på gang, og holder også på med en diktnovelle. Disse gleder jeg meg til å presentere etter hvert, avslutter Gunn Berit Landa Soldal.

Carsten Flo

Stikkord i denne artikkelen
Gunn Berit Landa Soldal, La håpet synge,

Nyheter

Et liv på flukt

Et liv på flukt

Avin Rostami skriver dikt om en barndom i ...

Dikt om krigens skyggesider

Dikt om krigens skyggesider

Bojan Celise Skaar debuterer med diktsamlingen ...

Byggebransjemann med klare meninger

Byggebransjemann med klare meninger

Øivind Ørnevik skriver ofte dikt ...

Dikt på servietter

Dikt på servietter

Sverre Kragset bruker det han har for hånden ...

Bonenberger med si tredje bok

Bonenberger med si tredje bok

Hans Günther Bonenberger er aktuell ...

Anmeldelser

Viktig politihistorie om Møllergaten 19

Viktig politihistorie om Møllergaten 19

Den gamle hovedpolitistasjonen i Oslo, Møllergaten ...

Alltid søkende, alltid underveis ...

Alltid søkende, alltid underveis ...

Mantraet «alltid søkende, alltid underveis» ...

Når et politihjerte banker

Når et politihjerte banker

Det foreligger ikke for mye litteratur skrevet ...

Konkret og direkte om Irans moderne historie

Konkret og direkte om Irans moderne hist...

Den som vil vite mer om Iran og Irans moderne ...

Refleksjon og dybde

Refleksjon og dybde

På bordet foran meg ligger Ann Kristin ...