Psykiske lidelser er et tabubelagt område som bærer med seg fordommer, stigma og diskriminering. De bærer også med seg ulik forståelse av hva som skal behandles og hvordan behandlingen skal foregå.
-Ideen til boken vokste fram i tiden etter utskrivelse, da jeg leste gjennom dagbøkene mine fra innleggelsen og sykehusjournalen min. Dette sier forfatteren av boken "På den gale siden", Natalie Simensen.
Natalie Simensen (f. 1990) er født og oppvokst i Fredrikstad. Hun utdanner seg nå til å bli psykolog. På den gale siden er hennes første utgivelse.
-Drivkraften var at jeg ble møtt så forskjellig av de ansatte. Etter utskrivelse ble jeg mer og mer klar over at behandlingen jeg fikk gjorde meg rett og slett dårligere. Alle medisinene og bytte av medisiner sammen med tvangstiltak framstod mer ubegripelig etter utskrivelse enn jeg forstod mens jeg var innlagt, sier hun.
-Hovedbudskapet mitt ligger i åpenhet. Pasienter eller tidligere pasienter oppfordres til åpenhet om lidelse. Jeg tror at åpenhet om behandling som fungerer og hva som ikke fungerer er like viktig. Noe av praksisen utøves på tvers av myndighetenes intensjoner som er hjemlet i lovverk, fortsetter Simensen.
Skape debatt
-Jeg har ingen bestemt målgruppe. Men håper at boken kan skape debatt i fagmiljøer og at den kan være et bidrag eller en stemme der fokus på redusert og kvalitetssikret bruk av tvang debatteres.
-Tvangsbehandling og metodene som blir brukt bak låste dører blir fordekt i et system hvor maktutøvelse er hjemlet i lov som krever vedtak, og vedtaket blir fattet av den som skal hjelpe den lidende. Krenkelsene blir en del av hverdagen. Protestene blir medisinert bort eller spent fast i belter i et system som opprettholder seg selv, som opprettholder behov for seg selv. Jeg ble bra når jeg fant ut hvordan jeg skulle komme meg ut derifra, sier hun.
-For meg var skriveprosessen nærmest som å skrive dagbok i etterkant. Jeg har brukt utdrag fra dagboken og journalen i prosessen. Det har skapt mange refleksjoner hos meg. Selve skriveprosessen har foregått over ganske lang tid, og boken har endret litt form underveis. Jeg har ingen spesielle forventninger, men håper at boken blir sett omtrent slik jeg ser den. Boken er skrevet av meg, om meg, andre pasienter, ansatte og systemet. Som tidligere sagt har det å skrive skapt noen refleksjoner hos meg. Jeg håper den gjør det hos leseren også. Kanskje kan boken være et bidrag til debatt om makt, tvang og behandling i det psykiske helsevernet, spør hun avslutningsvis.
Carsten Flo